Det går ikkje ei einaste veke utan at eg får ein eller annan variant av spørsmålet: "Kor lenge skal du eigentleg bli i Vågå?". Andre variantar av spørsmålet er: "Har du tenkt til å bli i Vågå, enn?", "Kor lenge har du eigentleg jobb i Vågå?" og "Skal du bli i Vågå enn?". Eg er drittlei. Møkklei er eg av å svare på dette spørsmålet. Eg er så lei at det er mogleg eg slår den neste som spør veldig hardt i hovudet (og ja, eg har slått folk før).
Det eg saknar mest med å bu i Oslo, er at eg aldri fekk spørsmålet "Kor lenge skal du bu i Oslo?". Det var ikkje ein einaste person som spurte meg om dette i dei over tre åra eg budde der.
No, når eg bur her, så føler eg at eg kvar einaste veke må stå skulerett å forsvare at eg har vald å busette meg oppe her. Eg må i tillegg tydeligvis vite kva eg har tenkt å gjere dei neste ti åra av livet mitt.
Dessuten tykkjer eg det er urettferdig. Så urettferdig. Fordi eg er ugift, barnlaus, innflyttar og jente, så må eg heile tida vere førebudd på å få spørsmålet om kor lenge eg skal bu i Vågå. Og eg må vere klar med smilefjes og dette svaret kvar einaste gong: "Eg veit ikkje kva eg gjer om tre år. For alt eg veit, så kan eg vere død". Det bruker å stoppe kjeften på folk.
Men til alle dykk som har lyst til å spørje. Eg skal oppsummere her:
1. Eg har ingen umiddelbare planar om å flytte frå Vågå. Eg trivst her.
2. Får eg eit jobbtilbod eg ikkje kan seie nei til, så er eg open for å flytte
3. Viss eg vinn pengar i Lotto, så kjem eg til å reise jorda rundt
4. Eg har tenkt til å bli lærar når eg blir stor
5. Ja, eg trivst i jobben min, men målet til ein prosjektleiar vil alltid vere å gjere jobben sin overflødig (ergo skal eg ikkje vere i same jobb for alltid)
6. Eg har ikkje seld leiligheten min i Oslo, og ja, det er ein grunn til det
7. Nei - det er ikkje slik at "vi må finne ein mann til deg, slik at du blir her". Det er ikkje så enkelt
8. GRRRR!!
9. Eg er ein rastlaus sjel
10. Eg er glad i Vågå og glad i folka her, men det betyr ikkje at eg er heilt sikker på at det er her eg skal bygge og bu
Så får de tolke desse svara akkurat som de vil!! Eg håper de forstår poenget mitt.
mandag 31. oktober 2011
mandag 24. oktober 2011
Vegen vidare
Det er ingen som er meir kritiske ovanfor Framstegspartiet enn Framstegspartiet sjølv.
I helga har vi i vårt landsstyre evaluert valkampen, diskutert situasjonen Framstegspartiet står i, og begynt å diskutere strategien vår framover. Det er ingen enkel jobb vi har framfor oss.
Vi gjorde eit dårleg val. Og tida etter valet har heller ikkje vore lett – med fallande oppslutnad på meiningsmålingane og nye skandalar vi har mått hanskast med.
Tidlegare veljarar rapporterer om eit parti som verkar både famlande når vi skal takle vanskelege organisatoriske sakar, og famlande når det gjeld politikk. Folk seier dei ikkje veit kva Framstegspartiet står for lengre, og at dei ikkje har tru på at vi skal klare å styre landet.
«Den viktigste grunnen er oss selv. Det er vi som har ansvaret når det går dårlig». Det sa Siv Jensen i helga. Det trur eg vi alle er einige i, og vi er no klare for å endre det ved oss sjølve som ikkje appellerer til veljarane.
Eg meldte meg inn i Framstegspartiet fordi eg har ei grunnleggjande tru på at enkeltmennesket er i stand til å ta vare på seg sjølv. Eg ønskjer lågare skattar og avgifter og eg ønskjer mindre offentlege inngrep.
Skal folk få behalde meir av inntektene sine, betyr dette sjølvsagt at vi må ha ein mindre offentleg sektor. Dette må vi våge å seie.
Vi må våge å seie at vi ønskjer at det offentlege skal ha færre oppgåver, og ikkje fleire. Dette er vanskeleg i ei tid der politikarar overbyr kvarandre i gode formål dei vil gje pengar til.
Vi må vere tydelegare enn vi har vore det siste året. Vi må klare å gje folk svar på dei utfordringane folk har i kvardagen, og vi må prate til folk. Vi må formidle at politikken vår heng saman. Det folk oppfattar no, er eit parti som seier ja til alt, og då blir Frp eit for utrygt val for folk.
Vi skal tørre der andre tiar, og vi skal stille spørsmål ved dei systema vi har i Noreg i dag. Vi skal vise ein grunnleggjande tru på enkeltmennesket, og prate meir om folk enn om system. Fordi vi har meir tru på folk flest enn det vi har på systema.
Problemet i dag er ikkje løysingane våre eller politikken vår, men retorikken vår. I dag har nok nemleg mange ei oppfatning av at Frp-arar og Frp skapar fleire problem enn det vi klarar å løyse. Det er dette vi må søke å endre i tida framover.
Publisert i spalta "Blåmandag" i Dagsavisen, 24.oktober.
I helga har vi i vårt landsstyre evaluert valkampen, diskutert situasjonen Framstegspartiet står i, og begynt å diskutere strategien vår framover. Det er ingen enkel jobb vi har framfor oss.
Vi gjorde eit dårleg val. Og tida etter valet har heller ikkje vore lett – med fallande oppslutnad på meiningsmålingane og nye skandalar vi har mått hanskast med.
Tidlegare veljarar rapporterer om eit parti som verkar både famlande når vi skal takle vanskelege organisatoriske sakar, og famlande når det gjeld politikk. Folk seier dei ikkje veit kva Framstegspartiet står for lengre, og at dei ikkje har tru på at vi skal klare å styre landet.
«Den viktigste grunnen er oss selv. Det er vi som har ansvaret når det går dårlig». Det sa Siv Jensen i helga. Det trur eg vi alle er einige i, og vi er no klare for å endre det ved oss sjølve som ikkje appellerer til veljarane.
Eg meldte meg inn i Framstegspartiet fordi eg har ei grunnleggjande tru på at enkeltmennesket er i stand til å ta vare på seg sjølv. Eg ønskjer lågare skattar og avgifter og eg ønskjer mindre offentlege inngrep.
Skal folk få behalde meir av inntektene sine, betyr dette sjølvsagt at vi må ha ein mindre offentleg sektor. Dette må vi våge å seie.
Vi må våge å seie at vi ønskjer at det offentlege skal ha færre oppgåver, og ikkje fleire. Dette er vanskeleg i ei tid der politikarar overbyr kvarandre i gode formål dei vil gje pengar til.
Vi må vere tydelegare enn vi har vore det siste året. Vi må klare å gje folk svar på dei utfordringane folk har i kvardagen, og vi må prate til folk. Vi må formidle at politikken vår heng saman. Det folk oppfattar no, er eit parti som seier ja til alt, og då blir Frp eit for utrygt val for folk.
Vi skal tørre der andre tiar, og vi skal stille spørsmål ved dei systema vi har i Noreg i dag. Vi skal vise ein grunnleggjande tru på enkeltmennesket, og prate meir om folk enn om system. Fordi vi har meir tru på folk flest enn det vi har på systema.
Problemet i dag er ikkje løysingane våre eller politikken vår, men retorikken vår. I dag har nok nemleg mange ei oppfatning av at Frp-arar og Frp skapar fleire problem enn det vi klarar å løyse. Det er dette vi må søke å endre i tida framover.
Publisert i spalta "Blåmandag" i Dagsavisen, 24.oktober.
søndag 23. oktober 2011
Ingen er meir kritiske ovanfor FrP enn FrP sjølv
Eg sitt no på toget den lange vegen attende til Vågå etter å ha vore på både sentralstyremøte og landsstyremøte i helga. Der har vi evaluert valet og diskutert strategi framover. I tillegg har vi vedteken nye etiske og organisatoriske retningsliner.
Vi har gjort eit dårleg val - og vi har heller ikkje vore i medvind etter valet. Du treng ikkje vere professor for å skjønne at vi må endre oss. Folk har
mista tilliten til oss, og trur ikkje vi er dei rette til å løyse dei problema dei har i kvardagen. Ei heller har folk tillit til at vi kan klare å styre landet. Vi oppfattast ikkje som eit trygt val. Det er heller ikkje "kult" å stemme Frp (nokon vil sikkert påstå det aldri har vore kult å stemme Frp, men no er det meir ukult enn nokon gong).
Så kva har vi gjort gale? Det har vi forsøkt å svare på i helga. Og lat oss seie det slik; det er ingen som er meir kritiske mot FrP enn FrP sjølv. Det viste vi også rett før helga då vårt eige utval la fram rapporten sin om handteringa av Birkedal-saken og forslag til nye etiske retningsliner. "Brutalt ærleg" var ord som vart brukt om den rapporten.
Brutalt ærlege har vi også vore i helga. Og det har vore nyttig. Skal vi kome oss vidare må vi vite kva vi har gjort gale i fortida.
Tusen takk for alle innspel eg har fått på førespurnaden min om å få attendemeldingar på kva FrP har gjort gale. Eg har fått innspel her på bloggen, på facebook og på mail. Innspela eg har fått på kva Frp gjer feil grupperer seg inn i tre:
1. Vi må slutte å framstille oss som offer
2. Vi må slutte "å måle fanden på veggen" i form av å skulde mykje på islam. Vi kan ikkje setje likheitstrekk mellom religion og kultur, og vi må ikkje verke livande redde for at norsk kultur skal bli øydelagt
3. Manglande tillit til våre lokale kandidatar
Dette er innspel eg har take med i debatten, så tusen takk for alle som har vore til hjelp for meg.
No startar arbeidet med å lage strategi for tida framover. Det blir ein tøff jobb. Eg gler meg. Mine synspunkt på dette, kan du lese meir om i Dagsavisen i morgon også.
Også må eg berre seie at eg trur det var særs fornuftig av Frp å velje inn ein slik person som meg i Sentralstyret. Eg merkar i alle fall at eg ser veldig annleis på organisasjonskultur, politikken vår og korleis partiet framstår, no når eg bur i Vågå. Då eg hadde politikk som jobb og hobby, og var i FrP-miljø stort sett heile tida, evna eg nok ikkje å sjå partiet på ein så objektiv måte som eg gjer no.
Men det er innihampen langt mellom Vågå og Oslo - har enno ikkje komen til Lillehammer og det blir nesten midnatt før eg er attende. Og slike vanlege folk som meg har ein vanleg jobb som ventar i morgon tidleg klokka 08:00.
Vi har gjort eit dårleg val - og vi har heller ikkje vore i medvind etter valet. Du treng ikkje vere professor for å skjønne at vi må endre oss. Folk har
mista tilliten til oss, og trur ikkje vi er dei rette til å løyse dei problema dei har i kvardagen. Ei heller har folk tillit til at vi kan klare å styre landet. Vi oppfattast ikkje som eit trygt val. Det er heller ikkje "kult" å stemme Frp (nokon vil sikkert påstå det aldri har vore kult å stemme Frp, men no er det meir ukult enn nokon gong).
Så kva har vi gjort gale? Det har vi forsøkt å svare på i helga. Og lat oss seie det slik; det er ingen som er meir kritiske mot FrP enn FrP sjølv. Det viste vi også rett før helga då vårt eige utval la fram rapporten sin om handteringa av Birkedal-saken og forslag til nye etiske retningsliner. "Brutalt ærleg" var ord som vart brukt om den rapporten.
Brutalt ærlege har vi også vore i helga. Og det har vore nyttig. Skal vi kome oss vidare må vi vite kva vi har gjort gale i fortida.
Tusen takk for alle innspel eg har fått på førespurnaden min om å få attendemeldingar på kva FrP har gjort gale. Eg har fått innspel her på bloggen, på facebook og på mail. Innspela eg har fått på kva Frp gjer feil grupperer seg inn i tre:
1. Vi må slutte å framstille oss som offer
2. Vi må slutte "å måle fanden på veggen" i form av å skulde mykje på islam. Vi kan ikkje setje likheitstrekk mellom religion og kultur, og vi må ikkje verke livande redde for at norsk kultur skal bli øydelagt
3. Manglande tillit til våre lokale kandidatar
Dette er innspel eg har take med i debatten, så tusen takk for alle som har vore til hjelp for meg.
No startar arbeidet med å lage strategi for tida framover. Det blir ein tøff jobb. Eg gler meg. Mine synspunkt på dette, kan du lese meir om i Dagsavisen i morgon også.
Også må eg berre seie at eg trur det var særs fornuftig av Frp å velje inn ein slik person som meg i Sentralstyret. Eg merkar i alle fall at eg ser veldig annleis på organisasjonskultur, politikken vår og korleis partiet framstår, no når eg bur i Vågå. Då eg hadde politikk som jobb og hobby, og var i FrP-miljø stort sett heile tida, evna eg nok ikkje å sjå partiet på ein så objektiv måte som eg gjer no.
Men det er innihampen langt mellom Vågå og Oslo - har enno ikkje komen til Lillehammer og det blir nesten midnatt før eg er attende. Og slike vanlege folk som meg har ein vanleg jobb som ventar i morgon tidleg klokka 08:00.
onsdag 19. oktober 2011
Mistar snart kontrollen...
Eg er fullstendig i ferd med å miste kontrollen. På passord og sakspapir. Det var i ferd med å utvikle seg til eit komplett mareritt ein gong i løpet av dei to siste dagane - når eg var i mitt fyrste Fylkesting i perioda 2011-2015. Då fekk eg enno ei ny e-post-adresse og enno ein ny konto til reiserekningssystem. Eg hadde sakspapir både her og der - i ørten ulike bunker. Og ein haug med ARK med koder, epostkontoinformasjon og anna greier eg måtte vite.
Til sentralstyre- og landsstyremøte no i helga har eg ørten dokument på papir og nokon elektronisk. Eg har mista oversikt for lenge sidan.
No har eg tre plassar eg må sørgje for å få utbetalt tapt arbeidsforteneste frå. Så no må eg halde oversikt over at eg får etterbetalt all lønna eg blir trekt frå Vågå kommune frå dei plassane eg har tillits- og folkevalde verv (og tru meg; eg må halde oversikt og passe på at feil ikkje blir gjort (for det blir nemleg gjort feil) - for elles kjem eg til å bli ein fattiglus). Også må eg lage reiserekningar eg må sende ørten plassar. Og det er FIRE ulike system!!
Eg har privat epost, arbeidsepost, oppland.org-epost og frp-epost. Og altså fire ulike plassar eg lagar reiserekningar til. Med ULIKE kilometergodtgjersle og ulike måtar å rekne ut diett på.
Eg har ikkje ein gong begynt å telle kor mange koder og passord eg må halde styr på.
Eg har hatt eit stort behov for å samle saman alt dette i ein haug og kaste det inn i veggen. Mens eg skrik høgt: DET ER IKKJE DIFOR EG ER SAMFUNNSENGASJERT!!! Eg er i ferd med å klikke. Og eg trur eg kjem til å gjere det ein vakker dag. Det er ikkje synd på meg altså. Eg er berre ein kontrollfreak, og er no i ferd med å føle eg mistar kontrollen. Det følast ikkje godt.
Og kanskje - berre kanskje - har eg for fyrste gong i mitt liv take på meg altfor mykje. Tenktenktenk kor godt eg eigentleg hadde det i det drøye året som vanleg tilsett i Vågå kommune der eg ikkje hadde eit einaste tillitsverv. Det var eigentleg fint. Også er det eigentleg ei god kjensle å kjede seg. Gud, som eg saknar å kjede meg!
Å ja...beklager, beklager at eg har vore elendig til å blogge og elendig til å svare på innlegg på bloggen min. Fyrst av alt; alle innspel eg har fått om kva som gjekk gale for FrP og kvifor vi fekk eit dårleg valresult, er blitt lese. Dei blir også take med til evalueringa av valet vi skal ha på sentralstyremøte og landsstyremøte no i helga. Og for det andre; eg skal svare på alle kommentarar eg har fått frå dykk. Eg håper eg skal få gjort det på togturen frå Otta til Oslo i morgon.
PS: Eg håper at iPad'en vi får utdelt på neste fylkestingssamling skal hjelpe til med å lage eit system for meg. Det hadde vore litt fint, tenkjer eg.
Til sentralstyre- og landsstyremøte no i helga har eg ørten dokument på papir og nokon elektronisk. Eg har mista oversikt for lenge sidan.
No har eg tre plassar eg må sørgje for å få utbetalt tapt arbeidsforteneste frå. Så no må eg halde oversikt over at eg får etterbetalt all lønna eg blir trekt frå Vågå kommune frå dei plassane eg har tillits- og folkevalde verv (og tru meg; eg må halde oversikt og passe på at feil ikkje blir gjort (for det blir nemleg gjort feil) - for elles kjem eg til å bli ein fattiglus). Også må eg lage reiserekningar eg må sende ørten plassar. Og det er FIRE ulike system!!
Eg har privat epost, arbeidsepost, oppland.org-epost og frp-epost. Og altså fire ulike plassar eg lagar reiserekningar til. Med ULIKE kilometergodtgjersle og ulike måtar å rekne ut diett på.
Eg har ikkje ein gong begynt å telle kor mange koder og passord eg må halde styr på.
Eg har hatt eit stort behov for å samle saman alt dette i ein haug og kaste det inn i veggen. Mens eg skrik høgt: DET ER IKKJE DIFOR EG ER SAMFUNNSENGASJERT!!! Eg er i ferd med å klikke. Og eg trur eg kjem til å gjere det ein vakker dag. Det er ikkje synd på meg altså. Eg er berre ein kontrollfreak, og er no i ferd med å føle eg mistar kontrollen. Det følast ikkje godt.
Og kanskje - berre kanskje - har eg for fyrste gong i mitt liv take på meg altfor mykje. Tenktenktenk kor godt eg eigentleg hadde det i det drøye året som vanleg tilsett i Vågå kommune der eg ikkje hadde eit einaste tillitsverv. Det var eigentleg fint. Også er det eigentleg ei god kjensle å kjede seg. Gud, som eg saknar å kjede meg!
Å ja...beklager, beklager at eg har vore elendig til å blogge og elendig til å svare på innlegg på bloggen min. Fyrst av alt; alle innspel eg har fått om kva som gjekk gale for FrP og kvifor vi fekk eit dårleg valresult, er blitt lese. Dei blir også take med til evalueringa av valet vi skal ha på sentralstyremøte og landsstyremøte no i helga. Og for det andre; eg skal svare på alle kommentarar eg har fått frå dykk. Eg håper eg skal få gjort det på togturen frå Otta til Oslo i morgon.
PS: Eg håper at iPad'en vi får utdelt på neste fylkestingssamling skal hjelpe til med å lage eit system for meg. Det hadde vore litt fint, tenkjer eg.
Abonner på:
Innlegg (Atom)