Gå til hovedinnhold

Karakterar i barneskulen?

VG-nett skriv i dag at fire av ti nordmenn ønskjer å innføre karakterar frå 5.trinn. Det blir vist til at både Framstegspartiet og Høgre ønskjer å innføre karakterar, og at dette kan bli ein realitet frå og med neste haust. Eg håper ikkje det blir eit pålegg om karakterar frå 5.steg.

Eg har hatt den store gleda av å leie temautval for skule, utdanning og forsking i Framstegspartiet. Vi hadde som mandat å kome med vårt forslag til nytt partiprogram på området og levere dette til programkomiteen i Framstegspartiet. Det gjorde vi for to veker sidan.

Vårt forslag til ny programtekst for Framstegspartiet er: Framstegspartiet ønskjer å gje skuleeigar fridom til å starte med karakterar frå 5.trinn.

Eg er motstandar av å pålegge skulane karakterar frå 5.trinn, men eg tykkjer det er heilt greitt å gje skulane og skuleeigar fridom til å innføre karakterar om dei ønskjer det. Slik kan Oslo kommune få lov til å innføre karakterar om dei meiner dette fører til betre resultat i skulen.

Vurdering er viktig, og eg meiner det er rett at det blir satsa mykje på vurdering om dagen. Vurdering er utruleg viktig for elevane sitt læringsutbytte, og eg trur at vi gjer rett no når vi pratar om undervegsvurdering og framovermeldingar. For at elevane skal bli betre veit vi at det er andre ting enn karakterar som er viktig. Det viktigaste er at eleven veit akkurat kva han eller ho må gjere for å oppnå høgare kompetanse, og at dei veit kor dei ligg samanlikna med kompetansemåla. Dette er ikkje berre lett, og krev at du jobbar systematisk med vurdering og metakognisjon.

MEN, vurdering er så mykje meir enn karakterar. Ein karakter er berre eit tal, som seier noko om nivået du ligg på. Eg er ikkje motstandar av karakterar, men dei må brukast rett. Dei må kome i saman med ein skikkeleg skriftleg vurdering der du seier noko om kva eleven må gjere betre for å få ein betre karakter. Målet for oss som jobbar i skulen er at elevane skal lære mest mogleg, ikkje samanlikne seg med andre. Som eg seier til elevane mine: "Du skal konkurrere mot deg sjølv, og målet må vere at du skal få ein betre karakter neste gong, ikkje betre karakter enn veninna di".

Eg vil gje skulane større fridom i vurderingsarbeidet. Difor meiner eg skulane/skuleeigarar bør ha fridom til å innføre karakterar frå 5.trinn om dei ønskjer det. Eg vil ikkje pålegge dei det, men viss ein skule har lyst til å starte så smått med karakterar i til dømes matte, norsk og engelsk på 7.trinn for å førebu elevane på ungdomsskulen og dei krava som kjem der, så tykkjer eg det er heilt greitt.

Det som i alle fall er heilt klart i dag er at det for mange elevar blir eit sjokk å kome over i ungdomsskulen, med tøffe krav der dei plutseleg får sett ein karakter på sine prestasjonar. Dårlege karakterar kan kome overraskande på nokon, og det kan øydelegge for fleire elevar.

I debatten om karakterar føler ein liksom at alternativa er smilefjes og karakterar. Det blir fordummande. Elevane fortener skikkelege vurderingskriterium, framovermeldingar og kjenneteikn på måloppnåing. Viss vi i skulen lukkast med dette, er eigentleg debatten om karakterar på barnetrinnet overflødig.

Kommentarer

  1. Bra blogg, Hanne!

    Det er Magne fra VG her. I dag har jeg valgt innlegget ditt som dagens anbefaling på Lesernes VG, du finner det nederst på forsiden til http://vg.no

    Er det noen som har tips om gode blogger jeg bør anbefale så send meg en link på magne.antonsen [æ] vg.no Vil du ha flere tips om gode blogger kan du følge Lesernes VG på http://www.facebook.com/lesernesvg og http://twitter.com/lesernesvg

    SvarSlett
  2. Jada. Gi ungene mer å mobbe andre barn med.

    SvarSlett
  3. problemet med karakterer er at det krever detalje styring i utdanninga, noe det er alt alt alt for mye av allerede. hva skal lærerne med høyskole utdanning? læreplanmålene må være det største nederlaget hittil

    SvarSlett
  4. Har vi ikkje nok med forventningspress i 5.klassealder? Det å starte med karakterar så tidlig er nok ikkje det smartaste å gjere for at "vi nordmenn" skal bli betre på skulen.
    La dei heller få stresset med karakterar 5 år etterpå og ta heller eit hardare grep ved dei lærarane som blir utdanna.
    Kort sagt.

    - Student 20.

    SvarSlett
  5. Det er alt for mye press fra før av, jeg er imot karakterer, og heller ha mer lekser sammen. Et tall blir mye press fra venner. Det som var populært etter en å få tilbake en prøve var å spøre hva DU fikk. Kan man ikke bare bli vurdert sammen, og lære sammen. Og hovedproblemet er lærerne som ikke kan å lære bort!
    Synes synd på elevene om det kommer i 5klasse+.

    SvarSlett
  6. Du får jo ikke karakterpress for å komme inn på ungdomsskolen, synes det er helt greit at elevene blir vant til å bli tall-vurdert et par år før de skal på ungdomsskolen og det begynner å bety noe. Mobbing? Unger finner alltid noe å mobbe for hvis de vil, enten du er for flink, for dum, for tjukk, for tynn, for høy, for lav, har rødt hår, har briller, klæra du går i, dialekten du snakker, det er bare en unnskyldning for å hakke på noen likevel. Mobbing løses ved å stoppe mobbing, ikke ved å fjerne karakterer eller innføre skoleuniform...

    SvarSlett
  7. Tror mange glemmer at alle barn ikke utvikler seg i samme tempo. Noen kan bruke lengre tid på å tilegne seg de basiskunnskapene som trengs for videre læring. De fire første årene i grunnskolen skal først og fremst sørge for en solid lese og skriveopplæring som må ligge til grunn for å tilegne seg ny kunnskap via tekst og bilder. Derfor blir jeg noe forundret over at elevene da allerede på 5. trinn skal møte det store karakterpresset. Det er stor nok overgang å begynne på mellomtrinnet som 9- 10 åring, starte med nye fag og nye lærere. Elever blir begrunnet, testet, veid og målt mer enn noensinne. Deler av dette resultatet får elevene gjennom individuelle elevsamtaler eller når de blir med foreldrene på utviklingssamtaler. Utviklingssamtalene er dokumentert på 2 -3 sider som foreldrene får etter endt samtale. Der står det detaljert hvor barnet er nå i læreprosessen samt fremovermeldinger. Dette foregår to ganger i året. Dette er en mye mer tilrettelagt metode å gi barn selvtillit og nye mål på enn at vi setter en D på samfunnsfagprøva med en stor rød ring rundt...

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Too good to go

Denne veka har eg med Sigmund (snart 1 år) på jobb i Oslo. Slik må det nesten bli når eg har vakt, men ikkje barnevakt. Sigmund storkosar seg med å klatre opp trappa til kommunikasjonsavdelinga, mens eg spring etter. I dag fekk eg lese nokre aviser mens Sigmund såg på Pudding-tv. Poenget er at det er svært lite å få gjort av jobbting før etter Sigmund har lagt seg klokka 18. Difor tenkte eg at eg skulle gjere halvveis jobbrelaterte ting som er mogleg å kombinere med å underhalde ein svært aktiv liten krabat. I dag bestemte eg meg difor for å teste appen "Too good to go". For de som ikkje veit kva dette er, så er det altså ein teneste som formidlar kontakt til bakeri, restauranter og hotell, der du kan få kjøpt overskotsmat til ein billig penge. Anten frå det som er att i bakeriutsalet eller som er att etter hotellfrukosten. Fyrste tips; ver tidleg på om morgonen. "Pakkene" blir fort utseld (spesielt hjå bakeria), så du bør legge inn bestillinga di tidleg om morgon

Hanne tester trappene i Høyanger

Høyanger er visstnok kjend for sine trapper. Dette heng saman med vatnforsyning og industri (eg skal finne ut meir om dette når eg skal på industrimuseet seinare i veka). Det er to trapper i Høyanger. Ei med omlag 1250 trappetrinn og ei med 2500 trappetrinn. Optimistisk som eg er bestemte eg meg for å teste den lengste av dei. Dette bilete er take rett etter at eg har gått heimanfrå. Eg bur i eit bustadområde rett på venstresida av bileteramma. Trappa kan du sjå der langt framme på fjellet omtrent midt i biletet. Du ser det som ein grå strek som går oppover. Elva er også rett ved der eg bur, og eg såg mange fiskarar på vegen fram og attende (fisking rett utanfor stovedøra, bokstaveleg talt!). Høyanger sentrum ligg i motsatt retning, altså der elva renn ut i fjorden. No ser du at eg nærmar meg. Også eg begynner å tru at det er håp om at eg skal kome fram. Litt skeptisk på om det er lov til å gå inn på området nå, og tenkjer: "neinei, eg må snu!". Då ser

Vurdering av årets finale i Melodi Grand Prix

Seinare enn det brukar, men finalen i årets MGP kom likevel brått på. Fire timar på buss laurdagsformiddag gjev meg likevel tid til å trille terning. Her er poenga frå Hanne-juryen i år. Aleksander Walmann - Talk to the hand Med fare for å virke som ei gammal sur dame, er dette slik nymotens musikk eg ikkje skjønner meg på. Dette er så flatt og så kjedeleg. Mambojambo er kanskje kult å synge for kidza, men ikkje for meg.  Terningkast: 2  Charla K - Stop the music Dette er fint. Faktisk kjempefint dess meir du høyrer på songen. Og det verkar så proft og så gjennomført! I MGP likar eg vanlegvis glitter og mas, men dette må då vere kveldens favoritt? Terningkast: 5  Alejandro Fuentes - Tengo Otra Eg digger jo latino og denne songen er ein sang som hadde vore på spelelista mi når eg jogger, men utan at eg ville gjeve songen så mykje oppmerksemd. Det er halvpent, men ikkje så mykje meir enn det.  Terningkast: 3 Ida Maria - Scandilove Hurra! Endeleg ein