Gå til hovedinnhold

Vågå - frå stjernebygd til skambygd

For omlag tre år sidan fekk eg tilbod om jobb i Vågå. For meg var dette drømmejobben. Eg skulle vere prosjektleiar for eit skule- og samfunnsutviklingsprosjekt i kommunen der politikarane hadde sett seg som mål å lage Noregs beste skule. Målet på lang sikt var betre omdømme og stoltheit over lokale fortrinn. Slik skulle Vågå få fleire innbyggjarar til kommunen.

Vågå var kjend for å vere ei positiv kommune med ein ordførar som kjende alle og som gjorde alt for Vågå. Vågå sitt gode omdømme var ein viktig grunn til at eg søkte jobb i Vågå og at eg takka ja til denne jobben.

Eg starta i jobben 10.januar 2010. Jobben som prosjektleiar for eit slikt type prosjekt (les meir om det her) innebar for meg å bli kjend med både lokalsamfunn, tilsette i skule og barnehage, næringsliv og også eksterne samarbeidspartar. Sidan det var eit politisk initiert prosjekt, innebar også jobben min at eg måtte jobbe tett opp mot både ordførar og dei andre politikarane i kommunen. I tillegg prøvde vi å søkje støtte eksternt for satsinga vår. Det innebar fleire turar til andre stader, i tillegg til grendemøter og andre ting vi fann på i Vågå.

Vågå var ein plass eg fort lærte meg å bli glad i. Planen var eigentleg berre å bli eitt år, til forprosjektet var ferdig og eit hovudprosjekt stabla på beina. Eg vart i 2 1/2 år. Både fordi jobben var utruleg givande (det er nok den jobben eg har lært mest av) og fordi eg vart kjend med så mange folk eg vart glad i. Vågå var også ein utruleg kul plass å kome frå. Det var noko med Vågå. Folk hadde høyrt positive ting om Vågå.

Statsministaren kom på besøk til Vågå for å opne Vågåmo skule. Store aktørar ville satse i Vågå. Folk utanfor Vågå ville kopiere oss. Dei inviterte oss for å presentere satsinga vår i Vågå. Dei kom på besøk for å lære om Vågå. Vågå var ein plass folk ville satse i. Vågå var ein plass folk ville nemne i sine festtaler. Vågå var rett og slett synonymt med noko som var vekstkraftig og kult.

For å kome dit hadde det vore jobba systematisk med omdømmearbeid i fleire år. Mange år.

Alt dette vart rive ned i løpet av veldig kort tid. No, når folk høyrer namnet Vågå, er alt dei tenkjer på ei skandale. Vågå er ikkje lenger noko kult. Vågå, for folk som ikkje kjenner plassen, framstår som noko perverst og noko dei helst ikkje vil ta i.

Eg flytta frå Vågå i august i år. Ikkje på grunn av kva som har skjedd i Vågå det siste året, men fordi eg følte tida var inne for å gjere noko nytt.

Men også eg merka det siste året som prosjektleiar at invitasjonane til å halde foredrag om satsinga i Vågå vart færre. Folk var ikkje like ivrige på å gje støtte til satsingane. Og når vi nevnte Vågå i same setning som "Noregs beste skule" eller noko anna knytt til prosjektet, vart folk fråverande i blikket og vi såg tankane vandra til heilt andre ting.

Utanfor Vågå vart det heilt umogleg å seie kor du kom frå utan at du fekk desse spørsmåla: "Kva trur du har skjedd?" "Er det sant at alle i bygda har slått ring om ordføraren?".

No har eg haustferie frå jobben som lærar i Høyanger. Eg sitt heime i Valdres og gjer minst mogleg. Eg har difor tid til å følgje rettsaka som no pågår. Og eg gjer det. Eg får med meg alt! Absolutt alt! Eg veit eg ikkje burde, men eg gjer det. Eg er nysgjerrig og denne saka går sterkt inn på meg. (Eg gler meg til neste veke når eg er attende på jobb og ikkje får tid til slikt lenger)

Kikkermentalitet, å godte seg over andres ulukke, dyneløfting, dra sine eigne konklusjonar. Media skriv mykje om vårt behov for å vite alt om slike sakar. Mange meiner at media si dekning av rettsaka er overdrive. Eg kan vel vere ein smule einig.

Eg skal vere heilt ærleg å seie at Rune (Øygard) er den siste personen eg ville ha trudd skulle bli tiltalt for noko slikt. Men på den annan side har eg så lang erfaring med skandaler i eige parti, at ingenting overraskar meg lenger.

Eg hugsar eg vart kvalm og svimmel den dagen eg forstod det var han det var prat om (eg trudde det var alle andre ordførarar i Gudbrandsdalen før han). Sidan då har verda berre vore heilt surrealistisk. Eg har tillate meg sjølv å meine og tenkje kva eg vil, men ikkje å prate om det. Det er fort gjort å seie noko feil, og slike sakar ER det rettsapparatet som skal ta seg av. Slike ting blir ikkje betre av folk som seier: "Ingen kan finne opp noko slikt", "Viss han har gjort det, blir eg fyrste menneske på Pluto", "Du deler ikkje seng med nokon du ser på som dotter" eller "eg har alltid sett det har vore noko rart med forholdet deira".

Slike sakar er grusomme. Ord mot ord. Eg er glad det ikkje er eg som skal ta stilling til kven eg trur på.

Det eg kan ta stilling til, er kva denne saka har gjort mot Vågå. Plassen eg er så glad i, og som er sett saman av mange fantastiske menneske som vil det beste for sitt lokalsamfunn. Sjenerte og litt treige gudbrandsdøler, som ikkje er vant til å få eit kamera opp i trynet. Men dei fleste, så snille, ja så snille!

Vågå-namnet kjem til å ha ein dårleg etterklang i mange år framover. Akkurat som plassen "Bjugn" fortsatt har det (kva skjedde eigentleg der? Hugsar ikkje! Men eg hugsar foreldra mine vart heilt ville og sjokkerte når det var om "Bjugn-saka" på tv).

Vågå må jobbe hardt for å bygge opp att omdømmet sitt. Denne saka er ikkje gløymt om eitt år. Heller ikkje om tre år. Om ti år vil kanskje folk seie: "Kva skjedde i Vågå? Jo, det var noko med ein fæl sak med ei ordførar og jente". Fortsatt vil nok folk ikkje legge prestisjeprosjekta sine til Vågå, men folk begynner å gløyme. Om tidlegast tjue eller tretti år kan Vågå håpe på å vere attende dit dei var før denne saka sprakk i media. Men truleg tek det endå lenger tid.

Det som er sikkert er at alle folk i Vågå og dei som er glade i Vågå må jobbe i lag for å betre imaget til Vågå. Vi må fortelje om kvifor Vågå er ein flott plass og kvifor folka der er fantastiske. Dette kan ikkje ein person gjere. Dette må vi alle gjere i lag.

Mitt bidrag startar her:

"Vågå er plassen som fekk meg til å smile meir, og der eg lærte at eg verkeleg er glad i andre menneske. Folk i Vågå er sosiale, likar å gå på kafé, har eit bra kulturtilbod og dei er stort sett glade i nye innbyggjarar og nye impulsar. I Vågå bur det utruleg mange fine og nydelege folk. Eg er glad i dei alle".


Kommentarer

  1. Hei,
    Dette syns jeg godt skrevet og en god beskrivelse av situasjonen.

    Gaute

    SvarSlett
  2. Dette er veldig bra! Uavhengig av den pågående saken, blir ikke bygda, fjellene eller folka noe mindre flotte :)

    SvarSlett
  3. Bra skrevet! Vågå for meg: Vågå er stedet jeg aldri har bodd, men som jeg alltid lengter tilbake til. Stedet som gir meg følelsen av luft i lungene og lykke i hjertet! <3

    SvarSlett
  4. Eg trur du tek feil. Det er mange framifrå innbyggjarar i bygda, og vi kjem til å gjenreise tilliten og rennomèet i løpet av stutt tid, uavhengig av utfall i den pågåande rettsaka.

    Hjarteleg helsing ein av dei du ikkje sette pris på da du var her.

    SvarSlett
    Svar
    1. Bittert, Anonym. Haters gonna hate!

      Slett
    2. Helt usannsynlig at innbyggerne i Vågå klarer å gjenreise tilliten og renommeet sitt i løpet av kort tid. Utad har bygda framstått som lukket og full av mindre intelligente innbyggere. Kan godt hende det egentlig er ei flott bygd, men den framstår som en bygd full av idioter som ser det de vil se.

      Slett
  5. "Han var ei rik, og heller ei forstandig, hans røst var spak, hans holdning var umandig, sin mening bar han vekt og uvisst frem, og knapt han rådig var i eget hjem;
    i kirken tren han som han ville bede og lov til, andre lik, å tage sede.

    Fra Gudbrandsdalen, vet I, var han kommen. Da hit han flyttet, var han fast en gutt
    og visst I minnes at til siste slutt man så ham støtt med høyre hånd i lommen.
    (-)
    Et halvår efter var det hit han kom med mor og spedebarn og festekvinne. Han bygslet jord etsteds å heien inne hvor ødemarken grenser opp mot Lom.
    (-)
    Slett borger var han, Og for stat som kirke et gagnløst tre. Men hist på heiens hvelv, i slektens snevering, hvor han så sitt virke, der var han stor fordi han var seg selv.
    (-)
    Vi vil ei granske hjerter eller nyrer; -
    det er ei verv for støv, nen for dets styrer; -
    dog fri og fast det håp jeg taler ud:
    den mann står knapt som krøpling for sin Gud!"

    SvarSlett
    Svar
    1. Utdrag fra "Prestens tale ved graven" tatt fra stykket Peer Gynt av Henrik Ibsen.
      Vennligst oppgi kildene dine!
      Med vennlig hilsen.
      Rolf Grev
      Longyearbyen.

      Slett
    2. Takk for påminning om kilde, skreiv det i hermeteikn for å markere at det var sitat. Teksten er kanskje ikkje allmennkunnskap sjølv om den etter mitt syn burde vere det. I tunge tider ein kan søke trøyst i litteraturen, kome i hug den større samanheng menneskelivet inngår i. Dette er eit bilete eg bind med Vågå der Ibsen sjølv reiste forbi på studiereisa i 1862. Kva har dette med saka å gjere? Poenget er at "Waage" og omegn står sentralt i norsk kulturgeografi - er difor viss på at omdømmet vil bygge seg opp at etter ei tid. For spesielt interesserte om bygdelivet i Norge kan også anbefale Eilert Sundts "Sedelighetstilstanden i Norge" eller "Renlighetsstellet i Norge".

      Slett
  6. En tung bør å bære for alle, når det ytres at saken har påvirket bygda negativt. Ei bygda, bør iallefall kunne stå oppreist. Bygda er ikke offer.

    SvarSlett
    Svar
    1. Bygda er kanskje ikke offer for Rune Øygard, men den er offer for sin egen flokkmentalitet og gedigne skylapper som har påført fornærmede med familie et unødvendig tungt år. Sammen med div "kjendiser" har bygda med Rune Øygard i spissen satt lavmål når det gjelder omtanke for mindreårige i slike saker

      Slett
    2. Helt enig! Dessverre har det ødelagt for bygda i årtier fremover..Dette skjønner ikke bygdefolket og ihvertfall ikke bloggeren "fjellflyt". Snakk om å grave sin egen grav. Å belære turister og utenbysfolk om hvorfor bygdefolket gjør som de gjør, og at det blir forventet støtte for de synspunktene de har og videre forvente at turister fortsatt legger igjen penger i bygda, faller på stengrunn! Jeg som turist og andre med meg holder oss langt unna bygda, etter det som har kommet frem!

      Slett
  7. Ved å si at Vågå nå har blitt ei skambygd som kommer til å ha dårligere omdømme enn før i 30 år går du langt i å være med på å rive ned Vågås omdømme selv, synes jeg. Jeg er uenig med deg i at Vågås omdømme er så svekket som du hevder. Ingen grunn til krisemaksimering! Vi må fortelle de gode historiene nå, slik som du begynner på i slutten av innlegget ditt. Her er min Vågå-historie: http://fjellflyt.wordpress.com/2012/10/12/jeg-er-stolt-av-a-bo-i-vaga-men-kan-vagas-omdomme-reddes/

    SvarSlett
  8. Takk for gode attendemeldingar på innlegget mitt til dei fleste av dykk. Bitre oppgulp frå folk som er anonyme svarar eg ikkje på.

    Fjellflyt: Eg håpar sjølvsagt eg tek feil og at Vågå klarar å byggje opp att omdømmet sitt i løpet av kort tid. Overskrifta er ikkje vald ut i frå kva eg meinar (eg skriv berre positive ting om Vågå), men kva som blir knytt til Vågå no. Eg er berre ærleg. Og så er det slik i 2012 at du ofte må treffe med overskrift for å få folk til å lese innlegga dine. Og at Vågå blir knytt til skam er det ingen tvil om. Gjer eit søk på nettet eller på twitter. Då får du opp slike ting:

    "I Vågå er det visst helt normalt å styrke unge jenters selvtillit ved å be dem strippe overkroppen på Skype - Ordføreren setter standarden!"

    "Godt gjort å fremdeles sitte som ordfører #kvalmende #vågå #ordfører"

    ---

    Eg trur folk som kjenner meg veit at eg alltid pratar positivt om Vågå. MEN kvar gong eg nevner Vågå no, så tenkjer folk umiddelbart på alt anna. Det er umogleg å seie "Vågå" utan at folk tenkjer det dei sjølv vil. Og dei tenkjer ikkje positive ting om dagen (og truleg blir det slik i lang tid framover). Eg kan dessverre ikkje styre kjenslene til folk.

    Eg tykkjer det er veldig trist du meiner eg er med på å rive ned omdømmet til Vågå. Eg meiner også du tek feil. Eg meiner eg berre er ærleg. Og eg trur nok (dessverre kan vi gjerne seie) at fleiretalet er einige med meg, og ikkje deg.

    Og eg skal, så fort denne saka har lagt seg, prate positivt om Vågå så ofte eg klarar. No verkar skryt av Vågå dessverre mot si hensikt.

    SvarSlett
    Svar
    1. Personlig så synes jeg at "Jeg og mange med meg" argumentasjonen er flau, den blir heller ikke ofte brukt i dannede kretser.
      Dette er hva jeg kaller avisinnlegg-argumentasjon. De som bruker den avslører oftest seg selv, uansett hvor fint de ellers er pakket inn.
      Med vennlig hilsen
      Rolf Grev
      Longyearbyen

      Slett
  9. Jeg synes at argumentet ditt om at du må bruke slike sterke, negative ord for å få folk til å lese bloggen din er veldig feil, og nesten på grensen til egoistisk.

    Jeg synes det er fantastisk alt det positive du skriver om Vågå, men tiden er definitivt ikke inne for å svartmale den lille bygda som, om jeg kan si uskyldig, er blitt dratt inn i denne saken mellom to personer. Det er det nok av skandalehungrige journalister som gjør. Og det hjelper jo selvfølgelig ikke at tiltalte er såpass profilert som han er.

    Jeg er enig med "Fjellflyt" i at det ikke er nødvendig å krisemaksimere saken.
    Om du ikke har utelukkende positivt å si om bygda du åpenbart er så glad i, så er min mening at du ikke bør si noe.....

    SvarSlett
    Svar
    1. Bygda har bygdefolket skjemt ut selv, det å ikke snu ryggen til denne taperen av en ordfører og hans handlinger, er en ulykke for bygda! Tror de fleste utenforstående overhodet ikke har noe ønske om å støtte bygda som turister o.l. etter hva som har kommet frem i denne saken! Bare det at innbyggerne ikke ønsker å ta avstand fra denne sexfikserte ordførerens handlinger og stiller opp som vitner i rettsaken på Øygards side, sier det meste..! Jeg og min omgangskrets har overhodet ikke noe ønske om å besøke Vågå videre fremover.. Ris til egen bak, kalles dette!

      Slett
  10. Du har selv valgt ordene du bruker, som skambygd. Jeg tar avstand fra denne måten å karakterisere Vågå på.

    Omdømme handler om hvordan folk faktisk oppfatter oss, ikke hvordan vi tror de oppfatter oss. Derfor blir utsagn som "eg trur nok at fleirtalet er einige med meg, og ikkje deg" meningsløse, så lenge vi ikke har noen omdømmeundersøkelser å støtte oss på.

    Hvor svekket Vågås omdømme er, var heller ikke mitt hovedpoeng. Jeg vil mobilisere slik at de gode historiene kommer frem og når ut til folk, slik at det man kan ta med seg av opplevelser, livskvalitet og trivsel i Vågå blir kjent.

    At "no verkar skryt av Vågå dessverre mot sin hensikt" er tvert imot det jeg mener - det er nå og fremover vi må fortelle disse historiene, og det er viktig for Vågås fremtidige omdømme at vi gjør det.

    Se www.fjellflyt.no for å lese mer om hva jeg mener om dette.

    Hilsen Torill, Fjellflyt

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg leste bloggen din. Der påstår du at det er flere bygder med stygg historie som har gjenreist seg? Kilde og eksempler på dette hadde vel vært på sin plass? Hvilke andre bygder har hatt slike historier og gjenreist seg? Bjugn? Alvdal?

      Dere i Vågå snudde ryggen til en 15 år gammel jente og viste dermed til alle andre jenter at du må for all del ikke utfordre makta, for da blir du revet fra hverandre av bygdedyret! Da blir du kalt et ludder, en løgner, en utakknemlig vanskelig ungdom, og til og med antydet at dersom det var sant, så var det fordi du tross alt er litt løs og ligger rundt.
      Så nei, dere i Vågå harALLDELES ikke taklet denne saken på en god måte slik du skriver i din blogg!

      Ingen bra og positive historier du drar frem i din blogg kommer ihvertfall til å endre mitt syn på denne bygda og folkene der. Jeg blir kvalm av å høre det, kvalm av for eksempel å se Brimi og vite at kokken jeg en gang hadde så sansen for, viser seg å være en fæl person uten ryggrad som støtter sin venn og ordfører og går ut i media mot et ungt og mulig offer! Det er bare stygt!

      Og nå som nye opplysninger har kommet og dere begynner å se at det kanskje ikke er helt usansynlig at dette har skjedd, så bruker dere fraser som "Det er bra vi ikke skal dømme noen", •Bare de to vet gva som skjedde", "Dette er uansett en tragedie" istedet for å gå like aktivt ut med støtte til jenta, slik dere gjorde med Øygard. Det var ingen som sa "bra vi ikke skal dømme noen" da dette først ble kjent!

      Jo skryt virker definitivt mot sin hensikt nå. Bygdas hovedprioritet og hovedfokus nå bør være å legge seg flat og unnskylde seg ovenfor jenta, før dere bruker energi på å gjenreise bygda og dets rykte! Makan til egoistisk tankegang...

      Slett
  11. Støtter innleggene til "Norunn" og "fjellflyt" fullt ut.
    Godt å se såpass oppegående og reflekterte personer i debatten.
    Med vennlig hilsen
    Rolf Grev
    Longyearbyen.

    SvarSlett
  12. Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.

    SvarSlett
  13. At en enkelt maktperson begår overgrep trenger ikke si mye om ei bygd. Det kan skje hvor som helst.

    Derimot sier denne saken fra NRK mye om bygda og ungdomskulturen. Den sier meg at Vågå er et sted hvor det koster dyrt å stå opp for de svake mot de populære og mektige. Den sier meg at Vågå er et sted jeg skal holde meg langt unna.

    http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/hedmark_og_oppland/1.8357246
    (prøver igjen med samme innlegg, mulig linken må kopieres/limes for å komme til).

    SvarSlett
  14. Helt enig med thoro her, sikkert mange kjekke folk i denne bygda. Uten tvil sitter jeg igjen med at denne bygda har en usunn maktelite. Folk virker redde for å uttale seg negativt om ordføreren og det tror jeg er fordi han har såpass mange mektige venner. Bodde selv i en liten bygd i seks år og det sosiale hierarkiet er mye mer tydelig i små bygder. Også i den bygden jeg bodde i en periode var det folk man ikke kunne stå i opposisjon mot, dette frodi de styrte svært mye av bl.a. arbeidsplasser, skoler osv.

    SvarSlett
  15. Arne H .Bakkestuen20. oktober 2012 kl. 21:51

    Bedømmelse av det som har skjedd eller ikkje skjedd får vi av tingretten.
    Inntil det skjer så må vi ha evne til å vente.
    Eg har i mi yrkeskariere fore dalen opp og ned og vore inne i mange heimar og kjenner skjela i mange bygder.
    Eg har vore med å sett framsier og baksier av sammfunne og veit at det meste kan hende, men det er sjeldan tingretten får saker på borde. Det kler ikkje ein Gudbrandsdøl og miste dømmekraft å ta korsiktige sitater inn i eit kort møte, men ha toldmod og vente.....
    Eg kjenner folk i Ottadalen godt nok til å veta, at dei endrer seg lite om andre måtte ha gjordt det eine eller det andre, det må dei sjølve stå for å det har hent at vi har tilgjedd ei tabbe før om det var mann eller kvinne. Trø varleg og tenk langsiktig, eg kjenner fleire av dykk som utala dykk på TV i kveld, dykk ga Vågå eit fint annsikt og kan væra stolte av det. Vågå har ikkje mindre gode folk etter denne saka å dei innvolverte skal forsatt væra samfunnsmenneskje også etter dette.

    SvarSlett
  16. På meg virker det som et perverst sted, med innbyggere som ikke forstår forskjell på voksne og barn. Trist og tragisk.

    SvarSlett
  17. Mange sier at media blåser opp saker og det er nok helt riktig, men jeg syns dette som er skrevet her også er veldig oppblåst. Jeg mener ikke at Vågå har tapt noe av sitt image pga den saken som har foregått der oppe. Enkeltmenneskers handlinger endrer ikke et bilde av en bygd så enkelt.
    Saken med ordføreren og jenta er forferdelig trist. Er det sant det han er dømt for er dette veldig trist, og er det ikke sant er det også forferdelig trist at han er dømt på feil premisser. Uansett endrer ikke dette mitt bilde av Vågå, og Vågå er vel heller ikke særlig endra etter dette. Bortsett fra at det må være endel menesker som har fått seg et kraftig sjokk nå og at det kommet til å bli snakket om lenge.

    SvarSlett
  18. Vågå må da være mye mer enn en - 1 mann? Hva skal Vågå skamme seg over? Vågå arbeiderparti kan nok skamme seg som tok parti for tidlig med Øygard - det får bli en lærepenge for AP at ingen står over Loven!

    SvarSlett
  19. For å være helt ærlig, er jeg sjokkert over hvordan innbyggerne i vågå slo ring mot en mektig ordfører pg svartmalte den stakkars jenta, uten tanke om det kanskje, bare kanskje var sannhet i det jenta fortalte.
    Lokalfolk, kjendiser, politikere beskyttet mannen og snudde ryggen til jenta. Største eksempel på det stygge bygdedyret og for min del vil det ta mange, mange år til jeg får respekt for slikt bygdefolk igjen!

    SvarSlett
    Svar
    1. Helt enig, mange er sjokkerte over innbyggerne i denne bygda! Feige, unnglidende, naive! Hvordan kan så mange profilerte folk tro på Øygard etter Skype og SMS? Rune Øygard er en egoist, en bedrager, en overgriper!

      Slett
  20. Hadde Vågå så godt rykte før denne saken?
    Aldri bitt meg merke i å ha hørt om dette stedet tidligere.

    Hadde sikkert et godt rykte i Vågå.
    Men slik er det vel de fleste steder?

    Uansett, støtten til Øygard og fordømmelsen av barnet han åpenbart har hatt sex med. Vil vi ikke glemme.
    Slikt går ikke ann.

    SvarSlett
  21. For at den flotte bygda Vågå skal komme seg videre trenger dere å erkjenne og utad si at dere erkjenner at Øygard nå er dømt! Jeg har snakket med alt for mange fra Vågå som fremdeles tror på eventyrene Øygard forteller. Nå er det på tide at et samlet Vågå sier at Rune er en kriminell person og at bygda ønsker å legge det bak seg. Inntil den erkjennelsen kommer vil Vågå fremstå som en bygd full av idioter for resten av landet. Og ingen vil ønske å ha noe mer å gjøre med en bygd som tror på sladder og ikke en norsk dom.

    SvarSlett
  22. Oppfordrer folk i Vågå til å gjøre som noen få andre har turt. Stå opp og si at Rune Øygarden er en simpel kriminell og at det tar avstand fra han og handlingene hans. Han kan tilgis når han tilstår. Så vil resten av Norge igjen se på Vågå som en flott bygd som blant annet er fødestedet til Hamsun og Krag-Jørgensen. Hvis Vågå folket fortsetter som i dag. Blir uttrykket å være født bak en låvedør døpt om til: Å være født i Vågå. Ta avstand fra svinet NÅ!

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Min onde bebi og meg

Etter å ha lese diverse babynettstader og mammanettstader dagleg dei siste månadene, har eg lært veldig mykje om kva andre mødre har som utfordringar.

Eg har slik skjønt at eit vanleg spørsmål nybakte mødre får, er dette: "Er han snill då?". Eg har også lese meg til at dette er eit spørsmål som provoserer mange, sidan det faktisk er vanskeleg å definere om ein bitteliten bebi er snill eller slem.

Difor burde eg vore førebudd då eg sjølv fekk dette spørsmålet. Det var eg imidlertid ikkje. Spørsmålet kom overraskande, og eg burde ha lagd meg nokre artige svar eg kunne brukt og som kunne stoppa kjeften på grand-tantene (det er alltid tanter!) slik at dei spurte litt lurare neste gong dei lurer på noko om bebien.

Det klarte eg ikkje, og eg endte (som vanleg) opp med å svare noko dust. 
Grand-tante: Er han snill då?
Hanne: "Det er vel litt vanskeleg å definere om ein bebi er snill eller slem allereie no"
Grand-tante: Eg meiner, skrik han mykje?
Hanne: Han skrik når han er sv…

No har det rabla - livet i permisjon, del 7

"Eg trur det er på tide at du får litt meir fødekjensle, og litt mindre feriekjensle" sa Trond til meg då han kom att frå jobb i går. Eg satt i stolen. På akkurat same plass eg satt då han reiste.

Altså. Slik seier du berre ikkje. Eg vart djupt fortvila og kasta ein serviett på han. "Trur du eg tykkjer det er så jævla moro å vere gravid?" skreik eg, med augo som Cruella de Vil. "Litt humor må du vel tåle", meinte Trond. 
Eg må berre seie at eg er svært lite mottakeleg for humor, gode råd, andre sine fødehistorier og alt mogleg anna av bullshit ala: "Det er heilt vanleg å gå over tida" eller "Eva gjekk ti dagar over. Ungen hennar vart seks kilo". Faktisk er det i ferd med å rable fullstendig for meg, så folk bør vere svært forsiktige i nærleiken av meg.

Fem dagar sidan termin. Eg trudde eg klarte meg bra. I går forstod eg at eg absolutt ikkje klarer meg bra.

I går kveld skulle eg fortelje Trond ei morosam historie om då eg hadde lagd me…

Mammaen din er så glad i deg!

Plutseleg er eg blitt eitt av desse irriterande menneska som omtaler meg sjølv i tredjeperson. Det skjer sjølvsagt berre i samtale med vesle bebien min, men sidan det stort sett er berre han eg pratar med om dagen, skjer dette heller ofte.

- Mammaen din skal berre ein liten tur på do, skjønner du
Slik startar dagen når eg må forlate Sigmund åleine i senga vaken og nesten på gråten om morgonen. Eg må fortelje han at eg snart kjem tilbake for å hente han, men at blæra til mammaen hans ikkje er som før og at eg difor må på do.
- Du skjønner, Sigmund, at mammaen din er ikkje så flink til å gjere knipeøvingar

Vi går inn til stellebordet, og der fortsett det: "No skal mammaen din berre finne fram ei bleie, skjønner du. Mammaen din er så glad i deg. Du er sååååå søt".

I løpet av ein dag har eg tatt meg sjølv i å si dette:
- Mammaen din er så glad i deg (dette seier eg ofte)
- Mammaen din elskar deg
- Mammaen din må berre ta på deg lue, skjønner du - fordi det står i Mammabøkene at små bebi…