Mitt liv som bygdetulling

No har eg altså forlatt Oslo. Kjørte fløttelasset 21.desember, og fikk jammen med alt på hengeren til Vågå også. Men Gud bedre det var lenger enn eg hadde trudd opp dit. Eg var ikkje tilbake att i Valdres før halv to på natta, og min stakkars far som køyrte, var vel ikkje tilbake i Oslo før halv fire utpå natta. Men koseleg får eg det i Vågå. Har fått kjempefin (og stor!) leilighet, og drassa med ein tretti år gammal seksjon (som eg fann gratis på finn.no) frå Oslo og opp dit. Så eg trur eg kjem til å få det bra. Eg har feira jul i Valdres, og brukt mesteparten av ferien på å sortere ting. Og eg har komme til ein konklusjon; eg har altfor masse ting. Eg har kasta og kasta og kasta, og sortert litt. Klede har eg altfor mykje av, og eg har spart på alt mogleg frå studier, politikk og jobb. Eg har sikkert kasta eit tonn med papir. Men no er alt snart ferdig sortert. Heldigvis har eg ein leilighet her i Bagn, som eg kan ha alt rælet i, så eg skal forsøke å ta med meg minimalt til Vågå. M

Er innom på kontoret en siste gang og rydder i innboks, overfører filer og forbedreder meg på at jeg snart ikke har adgang til Stortinget lenger. Og publiserer under fire av de beste henvendelsene jeg har fått i løpet av mine år her. Noen rettet mot meg personlig, og noen rettet mot partiet. ENJOY!!

Som arbeidsgiver ble jeg utrolig provosert og lettere forbannet over dine uttalelser på dagbladet.no i dag om at dersom du hadde blitt likestillingsombud hadde den viktigeste saken for deg vært kampen mot diskriminering av første generasjons innvandrere i arbeidslivet, og at du tydeligvis ser på dette som et problem i dagens samfunn. For det første tviler jeg på at det er så mye diskriminering av innvandrere som visse vil ha det til. Dette er noe som ofte blir blåst opp av venstresiden og de såkalte anti- rasister som har gjort denne påståtte rasismen til sitt levebrød. Vet ikke om det er gjort noen seriøse undersøkelser på dette i Norge, og da tenker jeg ikke på medienes gjentatte repriser om stakkars Ali som er sivilingeniør men som ikke får jobb i Norge, men jeg vet at den danske arbeidsgiverorganisasjonen for noen år siden presenterte en slik undersøkelse som viste at den reelle diskrimineringen av innvandrere på arbeidsmarkedet i Danmark var svært overdreven, og ikke så utbredt i

Hanne Blåfjelldal Hva er det egentlig dere i FpU holder på med ? Først så ville dere ha aktiv henrettelse, og i dag kommer du med at vi skal hjelpe syke med å ta selvmord. Det er tydeligt at dere ikke er interessert i at FrP skal komme i regjering og at Siv blir vår neste statsminister. At dere har forskjellige synspunkter er ok, men dere må gå til ledelsen i partiet og spør om råd når de gjelder slike spørsmål. Ikke tro at dere er verdensmestre, for dere har ikke erfaring nok til å gå ut offentlig med ting dere overhodet ikke har greie på. Reis hjem, begynn på bunn, til dere har fått kjøtt på bena og noe å tenke med, og det kalles erfaring. Det er viktig at man har et godt og solid fundament å bygge på i livet, uansett hva man vil bli, men det har dere ikke. Å bygge hus på sand går ikke, men det har ikke gått opp for dere enda. Nå koser de andre partiene seg.

Hei, jeg har lenge vist at dere som er med i frp ikke er blandt klodens skarpeste skapninger, men at dere var så dumme som denne artikkelen indikerer ante jeg ikke. Vi får håpe at dere holder dere langt unna en regjering, jævla populister.

Dæven Svaret tyder på at du faktisk gadd lese det. Sendte dette til alle i utdanningskomiteen. Ingen andre reaksjoner til nå. Er sterk motstander av den økonomiske politikken deres. Men liker Siv, og "Googla" deg i all hast. Gliste godt over enkelte ytringer. Skal pinadø stemme på dere for en gangs skyld, fordi dere har lagd et system for å svare folk. -Og at dere ikke er så pampete som de jeg normalt stemmer på. God hælj til deg og.

No er eg inne i mi siste arbeidsveke her på Stortinget. Det er veldig rart. Dette har vore arbeidsplassen min i 2 1/2 år, og eg har stort sett hatt det veldig bra. Eg hugser ein marsdag i 2007, då eg satt og sveitta over masteroppgåva mi. Eg hadde i tillegg nettopp kjøpt meg leilighet og levde stort sett på havregraut og nudler. Eg var i full gang med å fullføre masteroppgåva mi, og håpa eg skulle klare å levere til juni (sjølv om eg mistenkte det ville bli fyrst i september). Så fekk eg ein telefon frå Anders Anundsen, som då var utdanningspolitisk talsperson for FrP, som lurte på om eg hadde moglegheit til å begynne å jobbe her, sidan utdanningsfolka våre desperat trengte ny rådgjevar. Og eg skulle helst ha starta i går, som han sa. Eg takka nei med ein gong, og sa at det kan eg ikkje. Eg må fullføre masteroppgåva mi (utdanning kjem fyrst), men eg ba likevel om å få tenke meg om eit døgn. Eg skal innrømme hovudårsaken til at eg dagen etter takka ja til jobben, var økonomi, men no

Ingen har fortalt meg at det skulle vere så grusomt å vere i ein jobb ein veit ein ikkje skal vere lenge i. Ikkje det at eg ikkje trivst på jobb. Kollegaene er kjempehyggelige, og eg ler kvar dag. Det er heller ikkje slik at eg gruer meg til å gå på jobb. Men såååå umotivert. Og for dykk som kanskje savner politikk på denne bloggen. Eg har offisielt gått på ein politisk smell, og klarer ikkje motivere meg for noko som har med politikk å gjere. Eg kjenner eg nesten gjer litt blaffen. Når folk kranglar om noko eller har diskusjonar, så tenkjer eg berre: "Kem bryr se" eller "Sjå det bryr me". Men som eg gler meg til å starte i ny jobb på nyåret. Faktisk skulle medverke til utvikling. Ikkje berre prate om kor fint det er med utvikling. Og då skal de få sjå motivert jente, då!! :)

Eg må kjøpe meg bil. Det må vere ein solid bil, som tåler ruskevêret i Gudbrandsdalen. Den må også kunne gå langt, slik at den kan gå mange turar mellom Vågå og Bergen. Også må den vere trygg og lett å ha med å gjere, sidan eg ikkje er spesielt bilkyndig. Eg klarar ikkje ein gong skifte dekk. Eg får mange råd. Og dei fleste råda eg har fått til no, går ut på at eg bør kjøpe japansk. Men at Skoda gjer mest bil for pengane. Nokon med peil som har nokre gode råd til ei bygdejente som skal kjøpe sin fyrste bil? Eg har verkeleg ikkje peiling, og kjenner dette blir skummeltskummelt.

Fyttirakkern så mange ting det klarer å samle seg opp i ein 23 kvm stor leilighet i løpet av tre år. Eg visste eg hadde mykje ræl, men at eg skulle ha så mykje ræl hadde eg ikkje trudd. No har uansett Ida og Mamma kjørt heim mesteparten av rælet til Valdres, og leiligheten min er for fyrste gong sidan eg flytta inn, ryddig. Dette blir vel min siste laurdag i leiligheten før eg flytter, og eg tenkte eg skulle tenne eit lys, sprette ei flaske Cava og tenke gjennom kva eg har fått ut av desse åra i Oslo. Og så skal eg vel fundere litt på korleis livet framover blir. Livet utan Oslo, utan politikk, utan sushi og utan ein liten leilighet på 23 kvadratmeter. Oslo; eg kjem nok til å savne deg uansett kor fint eg får det i Vågå. Miljøbevisst som eg er, har eg no pløyd gjennom "gis bort-annonsene" på finn.no. Eg trur ikkje eg gidd å kjøpe meir ræl nytt, så no skal eg anten få gratis eller kjøpe skrekkeleg billig. Og sjølv om det er mykje skrot å få, så er det også ganske mange he

For nokre veker sidan så var eg med Avisa Valdres og testa årets juleøl. Det er i dag publisert i Valdrespuls. Eg skal vel ikkje akkurat kalle meg ein ølekspert, og var vel den i panelet som har drukket minst øl i livet mitt. Men det var verkeleg interessant å smake øl på denne måten (blindtest), og når du drikker 19 typer øl etter kvarandre, så kjenner du verkeleg forskjellen. Og for fyrste gong i mitt liv klarte eg å kjenne forskjellen på god og dårleg øl. I panelet var vi stort sett einige. Mine toppscore var i butikkølklassa Fredrikstad sin juleøl, og i polklassa så var det Hansa som fekk desidert høgast poengsum av alle frå meg. Likevel så var det Hansa sin butikkøl som vant i den klassa, medan Christiansands bryggeri vant i pol-klassa. Så i år, kjem eg for fyrste gong til å drikke øl til julematen. Og det blir nok Hansa sitt sterkøl som kjem til å gå ned på høgkant (sjølv om eg har ein mistanke om at min bror, Bryggerimeister Blåfjelldal , ikkje kjem til å vere sams med me

Eg trur ikkje er eg har møtt mange folk her inne i Oslo-gryta som faktisk veit kor Vågå er hen, og ikkje veit dei mykje om plassen heller. Dei fleste spør: "Ja, det er vel i nærleiken av der du kjem frå det?". Da smiler eg litt av dei, og seier at joda, det ligg jo i samme fylke. Men på vinterstid når Valdresflya er stengt, så er det 24 mil mellom desse to plassane. På sumaren er det altså berre ca 16 mil. Like langt som det er frå der eg kjem i frå, Bagn, til Oslo....:) Men kor i gokk er Vågå, vil nok mange lure. Kjør E6 frå Oslo til du kjem til Otto. Ta mot Stryn frå Otta, og neste kommune du då kjem til er Vågå. Vågå er også nabokommuna til Lom (heimplassen til min favorittdiktar Tor Jonsson). Besseggen ligg i Vågå. Arne Brimi kjem frå Vågå. Og Knut Hamsun er født i Vågå. Og no skal altså Vågå lage den beste skulen i Noreg. Vågå er også den nest-største AP-kommuna i landet. 70% oppslunad fekk AP ved forrige kommuneval. Og utan at eg er statsvitar, så vil eg vel våge å

No er det offisielt; eg har sagt opp min jobb som politisk rådgjevar på Stortinget. Årsaken er at eg har takka ja til stillinga som prosjektleiar for å lage "Noregs beste skule" i Vågå kommune i Gudbrandsdalen. Dette vart allereie røpa i GD i går , men vart fyrst offisielt presentert i dag når eg møtte ordførar, oppvekstsjef, rektor, elevar og presse ved Tessand oppvekstsenter. Eg gler meg så!! Då eg såg stillingsutlysinga, så visste eg at dette var draumejobben for meg. Ein jobb der eg får kombinert mine to store interesser, nemlig distriktsutvikling og skuleutvikling. I Vågå skal dei lage den beste skulen i Noreg fordi dei ynskjer å skape meir utvikling i kommunen, få fleire innbyggjarar og meir næringsliv. Skal ein få til dette, så er ei god skule alfa og omega. Hovudtankegangen bak prosjektet er at meir fokus på kulturfag og praktisk-estetiske fag, også skal skape flinkare elever. Ved å integrere kulturuttrykk og den praktisk-estetiske dimensjonen, i den ordinære sku

Er på veg heim til Valdres ein tur no, og har trådlaust nett på bussen. Og då går jo bussturen som ein leik. Bortsett frå at eg ikkje skjønner, når det nesten er heilt tomt på bussen, kvifor to skravlegutter med oslo-dialekt, som stanker dårleg etterbarberingsvatn, må sette seg rett foran meg. Dei ser vel at eg vil vere i fred? Og no er eg i det evige dillemmaet; skal eg demonstrativt flytte meg så langt vekk frå dei som det er mogleg å komme? Eg VEIT at resultatet truleg er at det kjem på større skravlebøtter i Sandvika eller på Hønefoss og sett seg foran meg, og kva gjer eg då? Så resultatet blir at eg skrur opp musikken på full guffe, og forsøker å oversjå/overhøre dei. Men frykteleg irriterande!!!! Toby Keith innfridde nesten på konserten på laurdag. Han fekk nokre verkelege lunkne vurderinger i avisene, men dei var truleg ikkje heilt objektive (eller subjektive, slik som meg). Best var Dagsavisen som samanlikna låtene hans med partiprogrammet til Frp (og eg trur ikkje det var ei

Klarer ikkje fokusere på mykje anna enn at Toby Keith kjem til Oslo spektrum i morgon. Eg gler meg som ein liten unge. Eg er stor fan av musikken, stilen, rett og slett alt ved den mannen. Eg skal forsøke å skrive eit blogginnlegg om konsertopplevinga og alt anna etter helga, men no skal eg berre lytte til gode Toby-låtar. Toby Keith: God love her Toby Keith: I wanna talk about me Beklager så mykje at det har vore lite oppdateringar den siste tida, men det heng saman med at det skjer store ting i livet mitt om dagen, som eg ikkje kan røpe enno. Meir informasjon kjem på onsdag! :)

Jaja, så har ein FrP-politiker klart det nok ein gong. Å seie noko forferdeleg dumt i offentligheita. Det er vel ikkje fyrste gong det skjer, og det blir vel ikkje den siste. Denne gongen har altså ein nestleiar i Moss FrP klart å samanlikne afrikanarar med halvaper. På Kronprinsparet sin facebookside, så har i følgje VG nett klart å seie følgjande: ”Prøv å besøke Østen istedenfor Afrika. Derfra kommer det bare halvaper. De må ha 2-3 generasjoner på å tilpasse seg, og det ser man støtt i media”. Det mest skremmende med min eigen reaksjon når eg les slike ting, er at eg ikkje reagerer med sinne lengre. Eg klarer liksom ikkje bli korkje oppgitt eller sinna. Ja visst er det heilt idiotisk å seie, det er rasistisk, dustete og uklart. Kva meiner han med at ”dei” må ha 2-3 generasjonar på å tilpasse seg, og korleis ser ein dette ”støtt” i media? Men eg er liksom blitt vant til at folk (og ofte politikarar) seier dumme ting, og klarer ikkje hisse meg opp lenger. Det er vel eit tydeleg te

Jeg må være gal. Frivillig har jeg bestemt meg for at jeg ønsker meg ut i skoleverket for å arbeide der, og er derfor i gang med å ta det som kalles Praktisk Pedagogisk Utdanning (PPU). Dette er en utdanning vi med en mer eller mindre nyttig universitetsgrad tar for å kunne bli fast ansatt som undervisningspersonell i norsk skole. Jeg er i teorien kompetent til å undervise i norsk skoleverk fra og med neste høst, og har i høst fått gleden av å ha min praksisperiode ved Sør-Aurdal ungdomsskole. Skremmende, fordi dette er skolen hvor jeg selv tilbrakte tre år av mitt liv, men spennende fordi dette er skolen som utdanner fremtidens borgere i Sør-Aurdal kommune. Å se skolehverdagen fra innsiden på den måten jeg har fått gjøre, er ikke alle forunt. Det er definitivt en styrke for meg, både som politiker og som menneske, å ha fått denne erfaringen. Jeg har nok tidligere vært litt naiv i forhold til norsk skole, og har nok også hatt en litt enkel tilnærming til utfordringene som finnes i sk

I dag har jeg brukt store deler av dagen til å følge med på forhandlingene på Utdanningsforbundets landsmøte. Først av alt vil jeg få gratulere Mimi Bjerkestrand som ny leder. Jeg skal ærlig innrømme jeg trodde Haldis Holst skulle stikke av med seieren, men etter en uhyre jevn avstemming, viste det seg at det var førskolelærerutdannede Mimi Bjerkestrand som ble leder. Gratulerer til henne, og så skal det bli spennende å se om hun klarer å bli like markert som det Helga Hjetland har vært i de mange årene hun har ledet Utdanningsforbundet. Den nye Kunnskapsministeren Kristin Halvorsen besøkte også landsmøtet. Det var enkelt å høre at hun følte at hun var blant sine egne - for sjelden hører vi henne så morsom. I likestillingens ånd, skal jeg vel innrømme at jeg synes hun var litt mannediskriminerende i sin vits, der hun påstod at menn blir lykkelige av å ha en lykkelig kone, og at vi derfor må heve lønnen for kvinnedominerte yrker, menmen...det var vel latter hun ønsket å oppnå med det

Vi er i gong med å få til nokre verkeleg store ting i Valdres. Valdresidentiteten har stått sterkt lenge, men det er fyrst dei seinare åra at vi verkeleg har fått til ein del store arrangement, som Sol av Isfolket og Norsk Rakfiskfestival, og vi skal ikkje gløyme at vi også har eit fotballag i 2.divisjon, som hadde vore ganske utenkeleg for nokre år sidan. Til helga er det klart for Norsk Rakfiskfestival, og eg gler meg allereie. Kritikarane vil kanskje kalle dette ein organisert fyllefest, men eg kallar det moro for alle penga. Og liv kjem det også til å bli på laurdag når Vassendgutane kjem. Eg gler meg stort, og kjem sikkert til å gaule "Ungkar med dobbeltseng" så høgt så høgt, som alle andre. Slike arrangement og folkefester, håpar eg vi klarer å utvikle meir av i tida framover. Det avhenger av at kommunane faktisk klarer å stå saman, og at vi jobber vidare med å utvikle det som er særegent med Valdres. Eg håpar håpar håpar verkeleg at vi i løpet av dei neste åra kla

Vår oppgave blir å finne frem til de reformene som har størst innvirkning på elevenes resultater, skaffe tilstrekkelige økonomiske ressurser til disse reformene og fjerne de programmene som ikke gir resultater. Og vi har faktisk allerede klare tegn på hvilke reformer som fungerer: et mer utfordrende og strengere pensum med vekt på matematikk, realfag og skrive- og leseferdigheter; lengre og flere skoledager for å gi barna den tiden og den kontinuerlige oppmerksomheten de trenger for å lære; tidlig skolestart for alle barn, slik at de ikke henger etter allerede fra første skoledagen av; meningsfylte, ytelsesbaserte vurderinger som kan gi et mer fullstendig bilde av hvordan eleven gjør det, og rekruttering og opplæring av endringsvillige rektorer og av mer effektive lærere. Dette siste poenget, behovet for gode lærere, fortjener å understrekes. Ferske studier viser at den viktigste enkeltfaktoren som avgjør elevenes resultater, ikke er hudfarge eller bakgrunn, men hvem som er barnets l

Eg var ikkje spesielt høg i hatten i går, då eg måtte ringe Sør-Aurdal ungdomsskule, ved praksislærar, for å fortelje at eg var blitt sjuk, og ikkje kunne komme den dagen. Sjuk andre dagen i praksis. Då får man liksom kjensla av at ein er blitt stempla som ein av desse latsabbane som har tenkt seg inn i offentleg sektor for å gjere minst mogleg. Fyrste dag i skuleverket var fantastisk. Eg hadde det verkeleg moro. Fekk prata litt engelsk i engelskundervisninga, og byrja faktisk å lære meg ein del av namna også. Men det var liksom fyrst i går eg skulle få prøve meg på undervisning. Slik gjekk det no ikkje. Eg spydde som ein gris natt til i går, og har ikkje kjent meg dårlegare sidan eg var knøttlita jente (men då hadde eg Mamma som kunne sørge for at alt gjekk bra). Eg var sikker på at eg var blitt matforgifta, men så fann eg ut utpå dagen at Mamma hadde akkurat den samma sjukdommen. Så då var det nok heller mi niese Adele som har tatt meg eit virus eller bakteri heim frå barnehagen, o

VG kan i dag melde om at alle elevane i ein time i naturfag, brukte den same nåla til å stikke seg i fingeren med. Sidan eg skal ut i praksis på ungdomstrinnet som ein del av Praktisk Pedagogisk Utdanning i morgon, så er det interessant å høyre om kva for tabber anna undervisningspersonell gjer i jobben sin, og dette vil eg vel få kalle ei ganske stor tabbe. Eg veit ikkje om det var dårleg økonomi som hadde skuld i at dei ikkje hadde råd til utstyr til alle elevane, men å lære opp elevane i tryggleik er vel noko av det viktigaste vi gjer. Og her må det vere samanheng mellom liv og lære. Det er likevel mange fallgruver å gå i når ein er nytilsett i skuleverket (eller har jobba der lenge for den sak si skuld). Eg skal undervise elevar på 10.trinn i temaet "intervjuet" desse to vekene. I oppgåve til fyrste time så har eg gjeve alle elevane i oppgåve å stille foreldre, besteforeldre eller andre i ein annan generasjon, åtte spørsmål. Alle spørsmåla er om skulekvardagen for ein e

Eg er heime i Valdres, og er no i full gong med å rydde i gamle papir frå åtte år med studiar, ti år i politikken og elles alt eg har vore gjennom (eg er blitt kasta ut av jenterommet mitt, og må få ting på plass i ny bustad). Det var då eg bladde gjennom brosjyrar og anna ræl eg har teke vare på, eg fann att denne fantastiske brosjyra til Unge Høgre frå omkring år 2000. Det var denne brosjyra som verkeleg vekka mitt politiske engasjement. Eg var på studiemesse ved Oslo-kanten då eg gjekk i 3.klasse på vidaregåande, då ein gjeng blærete Unge Høgre-folk hadde stand, og delte ut denne brosjyra. Då trur eg er fyrste gong eg verkeleg har vore sint i heile mitt liv, og eg gjekk bort til desse gutane som eg trur var kledd i dress og/eller rosa skjorte med alt for mykje gele i håret. Eg trur eg må ha sett illsint ut då eg gjekk bort til dei og lurte på kva i alle dagar dette var for noko, og kvifor dei hadde så mykje i mot folk som prata nynorsk. Eg trur også eg sa: "Sammenligna dikka

Og det er berre her på kontoret mitt. Heime i min lille leilighet i Oslo har eg minst like mange (truleg mange fleire), og i alle fall like mange i leiligheten i Valdres. Grunnen til at eg endeleg har talt kor mange sko eg har, er at eg ryddar ut av kontoret mitt. Nei, eg har ikkje fått sparken, men alle rådgjevarar og representantar blir kasta rundt på minst ein gong i løpet av ei fireårsperiode. No får eg ikkje lenger lov til å sitte godt skjult her i "Fangeholet" her eg ikkje har trengt å sjå så masse til andre folk, og har fått konsentrasjon til å gjerne fornuftige ting (som til dømes å oppdatere blogg). No skal eg over i Stortingsbygningen. Skummelt. Skummelt. Så no er alle papir, sko og bøker putta i pappasker. Min siste arbeidsdag før to vekers permisjon for å bli kjent med skuleverket innanfrå, er no på fredag. Så når eg kjem tilbake til Stortinget om drøye to veker, så har eg nytt kontor i sjølve sjølve Stortingsbygningen(der eg tvilar på det er plass til 21 par sk

Av alle uinteressante ting eg gjer på jobb i løpet av eit år, så må den dagen statsbudsjettet kjem, vere det som gjer meg den mest meiningslause kjensla. Også eg skjønner jo at dette er viktig for utviklinga framover, og at det her blir gjeve ein del signal for kva som skal skje på prioriterte områder i tida framover. Men likevel.. Dagen som politisk rådgjevar på feltet Kyrkje, utdannings- og forskningspolitikk: 08-10: Gå gjennom dei lekkasjane som har komme, og førebu meg på det som mest truleg kjem, og det som ikkje kjem. Samt krangle litt med ny fraksjonsleiar i komiteen om kva som er dei viktigaste prioriteringane framover (nye tankar liker me ikkje, for me skal gjere det slik me alltid har gjort det dei siste fire åra, meiner no eg. :)) 10: Sette på Kristin Halvorsen som bakgrunnsstøy, medan eg går på ekspedisjonskontoret for å hente eit tonn med papir. Eigentleg er det berre dei kiloa med papir frå Kunnskapsdepartementet som er interessante i fyrste omgang (samt noko kyrkje-gr

Eg har vore stor fan av Barack Obama ganske lenge no (heilt sidan han slo min favoritt Hillary R. Clinton i den demokratiske nominasjonen), og mi begeistring for den mannen er ikkje blitt mindre etter eg nettopp har lese boka hans "Å leve en drøm. Min afrikanske arv" der han på ein veldig reflektert måte skildrar reisa mot å skaffe seg identitet, og korleis det er å vekse opp i USA som farga. Og ikkje minst at det til slutt er tilfeldigheitar som kan få deg inn på rett spor i livet, men at alt dreiar seg om dei vala me tek sjølv. Dei som ikkje har lese boka, bør gjere det (uansett om ein er fan enn ikkje) - for her er det mykje å lære for alle og ein kvar. Så ja, eg er veldig glad for at denne mannen vinn Nobelprisen. Og nei, han har ikkje redda verda eller utretta veldig store ting enno, men endring tek tid, og berre det at han ved sin enorme klokskap og sitt engasjement, har klart å bli president i USA, seier til meg at det nytter, og at vi kan skape ei betre verd. Så f

Om snaue to veker, så skal eg altså ut i praksis ved Sør-Aurdal ungdomsskule, som ein del av mi Praktisk Pedagogiske utdanning. I går hadde eg fyrste møte med praksislærar, og skal i veke 43 og 44 vere med 10.klasse i norskfaget (eg snik meg nok med i engelsk og musikk også, men der har eg ingen formell kompetanse (men mykje uformell kompetanse på Sing Star). Eg gler meg! Då eg var innom Sør-Aurdal ungdomsskule i går så tenkte eg: ”Det er dette eg vil gjere i framtida. Det er undervisningsyrket som er min misjon”. MEN, det er nokre fallgruver å gå i. Eg har jo alltid i min enorme naivitet tenkt som så: Å undervise mange elever går av seg sjølv så lenge eg er sterk fagleg, godt førebudd og eg har engasjement for det eg driv med. Eg tek nok feil. Berre for å ta eit døme, så var det fyrste rådet (kommandoen) eg fekk frå min praksislærar: ”Her har du eit bilete av heile klassa, og du må lære deg namna på alle”. Jaggu. Og eg som er så dårleg på namn, og dette er faktisk ikkje noko me lære

Den ene bør være aktiv og sterk, den andre passiv og svak. Det er nødvendig at den ene vil og kan, og at den andre gjør liten motstand...Det følger av dette prinsipp at kvinnen er skapt særlig for å behage mannen...Ettersom kvinnen er skapt for å behage og for å bli undertrykt, bør hun rette seg etter mannen i stedet for å provosere ham.. Oppdragelse av kvinnen skal derfor alltid tilpasses etter mennenes behov...Behage oss, være nyttige for oss, være slik at vi elsker og akter dem, oppdrage oss når vi er små og ta hånd om oss når vi er voksne, gjøre vårt liv lett og behagelig, dette er kvinnens plikter i alle tidsaldre, og hva de må læres opp til fra sin spede barndom...( Fra Jean-Jacques Rousseaus Émilie, her sitert etter Blom, 1979, s. 602) Jeg synes jeg har hørt noen ny-feminister uttale noe lignende den siste tiden, men dette er altså fra Rousseau, som levde fra 1712-1778, og som i følge min bok i pedagogikk, har hatt stor påvirkning på praksis i klasserom og i undervisning, og p

I helga har jeg vært på Landsstyremøte i FpU. Dette er mitt nest-siste landsstyremøte som 1.nestformann i FpU, og nå begynner det å gå opp for meg at jeg snart er ferdig i denne organisasjonen som har betydd så masse for meg som person. Det er i FpU jeg har lært politikk, har fått bedre selvtillit, er blitt et bedre menneske og har fått mine beste venner. Nå er snart denne epoken ferdig. I helgen ble jeg valgt som leder av valgkomiteen i FpU. Det er det endelige tegnet på at jeg går av som 1.nestformann. Jeg har vært med i Sentralstyret i åtte år når landsmøtet blir avholdt i mars (to år som vara, fire år som sentralstyremedlem og to år som 1.nestformann). Nå er det min oppgave å lede komiteen som skal innstille på et nytt sentralstyre i FpU. Jeg håper på masse gode kandidater som vil stille, konkurranse om plassene, og at vi som er medlemmer av valgkomiteen får en virkelig utfordrende jobb. Jeg ble i helgen også valgt som leder av Manifestkomiteen i FpU. Det betyr at det blir min

På torsdag i forrige uke var trolig det styggeste kommunestyremøtet i løpet av perioden. Vi skulle gjøre vedtak om skolestruktur, og som den ansvarlige gruppelederen jeg er, så meldte jeg forfall til hele møtet, og lot de andre i gruppen min ta stilling i denne vanskelige saken. Voksent? Jeg flåser nå, men det later til å tro at folk tror jeg meldte forfall for moros skyld. Derfor får jeg bare understreke at jeg måtte stille opp på obligatorisk samling på mine deltidsstudier for å bli lektor. Hvis jeg ikke hadde stilt opp, ville jeg ikke fått godkjent dette studieåret, og Norge hadde fått en person mindre som kunne gått inn i norsk skoleverk fra og med neste høst. Så kan man diskutere hva som er viktigst for samfunnet... Jeg skal nå forklare de kalde fakta i saken, før jeg sier noen ord om prosess, sladder, bygdementalitet og følelser. Dette er en stygg sak hvor det ondeste og mest smålige i menneskene virkelig kommer frem. Og det er hva jeg vil skrive litt om her, og som illustrerer

Sakte men sikkert vender livet tilbake til normal status. Jeg har nå fått gått gjennom innboksen min, rydda litt i leiligheten min, og ikke minst fått gjort opp status for mine forsømte studier. Altså; i fjor startet jeg på Praktisk-pedagogisk utdanning (slik vi med en mer eller mindre nyttig universitetsgrad tar for å bli lektorer), og i løpet av valgkampen glemte jeg helt at jeg var student, og er redd jeg i et lite øyeblikk var i fare for å miste studieplassen. Opplegget er altså deltidsutdanning ved Høgskolen i Vestfold, og samlinger ca fem ganger i halvåret på torsdagskveld og fredagsformiddag + seks ukers praksis i året. Første samling dette semesteret gikk jeg glipp av, men nå er det ny samling i morgen. Nå har jeg fått sjekket ut pensum, undervisningsplan og har omsider skaffet meg praksisplass ved Sør-Aurdal ungdomsskole. Jeg gleder meg stort til å komme dit senere i høst!! Jeg må benytte anledningen til å skryte av mine medstudenter i "Oslo-bilen" ved PPU ved HiV

Haha. Etter noen dager med grining, fortvilelse og øyeblikk hvor jeg har ment at det har vært fryktelig synd på meg, så er jeg nå på vei opp igjen. Nå ser jeg positivt på ting. Og her er noe av det som er mest positvt med ikke å bli stortingsrepresentant: - Jeg er fri til å gjøre hva jeg vil de neste fire årene. Reise jorda rundt, skrive bok (kunne jeg vel hatt tid til uansett), søke spennende jobber, drikke meg full på byen, dumme meg ut, ha tid til familie og venner + + + - Slippe å ha en mening om absolutt alt - Slippe å føle du er en politiker som egentlig ikke klarer å endre samfunnet noenting når man sitter i mindretall - Slippe lange kveldsmøter - Slippe å bli sosialisert inn i et sikkert ganske kjedelig miljø, og bli firkanta trangsynt politiker i en alder av under 30 - Slippe å sitte i kjedelige komitemøter og foreslå ting som du vet aldri blir vedtatt - Slippe unna å lese lokalaviser hver eneste morgen, og hele tiden tenke på at man må få gode oppslag i mediene. - Slippe un

Jeg er virkelig skuffet over valget. Jeg er ikke fornøyd med at de rødgrønne vant, og får fortsette å styre landet i fire nye år. Jeg hadde virkelig håpet på fornyelse av Norge. Jeg er også fryktelig skuffet over at vi ikke klarte to representanter i Oppland, og at jeg ikke kom inn på Stortinget. Jeg føler virkelig jeg hadde hatt noe å utrette, og nå sliter jeg litt med meg selv. Men verre skuffelser enn dette kommer jeg helt sikkert til å oppleve i livet, og selv om jeg har det ganske fælt nå, så vet jeg at Lars Sponheim har det mye verre. Jeg kan ikke en gang forestille meg hvor vondt han har det akkurat nå, og jeg misunner han ikke det. Jeg klarer heller ikke glede meg over andres ulykke - for jeg vet hvor vondt det gjør å mislykkes. Jeg skal bruke de neste dagene til å gjøre opp status for mitt eget liv. Hva gjør jeg nå? Avisene hjemme i Oppland har allerede rapportert at jeg tar en politikkpause. Jeg er fortsatt 1.nestformann i FpU og gruppeleder i Sør-Aurdal, og i de vervene

Jeg har jobbet hardt i valgkampen, og mener selv jeg ikke kunne gjort stort mye mer for å gjøre dette bedre. Men det hadde ikke gått uten de fantastiske menneskene som har omgitt meg, og som har bidratt til min hyggeligste valgkamp. Dette er min takkeliste, og mitt bidrag til å gi noe tilbake til de menneskene som har gitt meg inspirasjon i valgkampen, som har fått smilet mitt frem, og som har gjort tunge dager litt lettere. Terje Erlandsen , leder i Lillehammer FrP, som får meg til å tenke positivt hver gang jeg treffer deg. Terje har MS, og jeg tror den fysiske formen blir dårligere dag for dag, men det gir han ikke uttrykk for, og vi merker ikke noe til det. Terje er alltid blid og positivt innstilt, og får meg til å skjemmes om jeg ikke er like positiv som han. Du har en fantastisk utstråling, du er et tvers gjennom godt menneske, du har en fantastisk innstilling til livet, og jeg er fryktelig stolt av å ha deg i partiet mitt. Selv om jeg bare fikk møtt deg en gang i valgkampen,

I dagens "Valdres" sammenligner Åge Hovengen (AP) FrP med NS. Jeg hadde forventet mer av en gammel mann med stortingserfaring og livserfaring. Jeg synes dette er ganske respektløst overfor partiet vårt, og alle menneskene som stemmer på oss. Jeg synes også han viser liten menneskeforståelse når han kaller meg populist uten noen gang å ha snakket med meg. Jeg lurer da på hvilket menneskesyn denne mannen har, når han kan putte folk i båser uten noen gang å ha snakket med dem. Dette viser vel at mange års levetid ikke er synonymt med et åpent sinn. De som ikke har lest artikkelen i dagens Valdres, bør gjøre det, og det nøye. Slike ting går ikke inn på meg lenger. Men Mamma, som ikke er vant til tung skyts i mediene, blir oppriktig lei seg, og også litt sint (jeg tror omsorgen for barn strekker lenger enn jeg kan forestille meg). Jeg tror det skal bli godt for familien min også når valgkampen er over...

Det er en fordel å telle alle stemmene i et valg...Etter at alle stemmene under årets skolevalg er telt opp, så viser det seg altså at FrP vant likevel. Én av skolene som manglet på forrige opptelling, var blant annet Hadeland vgs, avdeling Gran, i Oppland, hvor FrP dro i land seieren. Jens og Jonas tok seieren på forskudd. Siv vant likevel. FrP størst ved skolevalget.

At en mann som har tjent seg steinrik på den norske asylpolitikken, tar avstand fra Frps politikk, er vel ikke akkurat en bombe. Dagbladet melder i dag asylmillionæren Ronald Tuft går i strupen på FrPs asylpolitikk. At folk som tjener seg rike på at det kommer stadig flere asylsøkere til Norge, og som har en egenintresse av at det etableres flereasylmottak i Norge, tar avstand fra FrP, kommer vel neppe som en overraskelse. Det er på tide å stramme inn asylpolitikken, slik at denne mannen slipper å etablere flere asylmottak mot innbyggernes vilje flere av plassene (f.eks. Etnedal kommune i Oppland). Jeg har også problemer med å ta folk som tjener seg rike på Norges naive asylpolitikk alvorlig, når de uttaler seg om asylpolitikk. Det er jo også ganske latterlig at regjeringen tillater at folk får tjene seg rike på etablering av asylmottak, men ikke vil la private drifte eldreomsorgen. Men her ser de tydeligvis behovet for et storstilt utbygging, for å dekke opp behovet for asylmottak

VG melder i dag at bare tre av ti har tillit til at politiet vil gi de hjelp, hvis de trenger det. Å opprettholde en rettsstat folk har tillit til, er en av de viktigste tingene i et demokrati, og dette er derfor en stor samfunnsutfordring som må løses i tiden fremover. Også i Valdres og Oppland har vi merket økende aktivitet blant vinningskriminelle og tilsvarende lite aktivitet hos politiet! Vi blir rundstjålet av rumenske bander og politiet henlegger sakene. Dette er en skandale, og det haster å få gjort noe for å få ned kriminaliteten, og for å straffe kriminelle. Hvor er justisministeren, og hva gjør han med problemet? Det er det vanskelig å finne ut av. Han skal ha for at han fremmer gode forslag. Det er imidlertid svært vanskelig å se at han iverksetter noen av disse. Storberget har for ordens skyld også redusert strafferammen for tyveri og annet de organiserte kriminelle befatter seg med. Det er ingen tvil om at også straffenivået er for lavt i Norge, og at de kriminelle

Her kan du se stortingsrepresentant fra AP, og andre morofolk fra de andre partiene komme med helt håpløse personangrep på FpUs debattanter i skoledebattene. Heldigvis slipper vi unna dette i Oppland, men her ser du sannheten fra andre fylker:

VG klarer gang på lang å finne på sine egne sannheter om FrP og vår politikk. I dag kan de melde at FrP planlegger å la Jens styre. Hvor i alle dager VG får denne planen fra, har jeg vanskelig for å forstå. Jeg kan i hvert fall ikke skjønne at det er mulig å forstå Per Sandberg sine uttalelser på denne måten. Om de borgerlige vinner valget, så vil FrP selvfølgelig sørge for at dagens regjering blir fjernet. Det er imidlertid Lars Sponheim og Dagfinn Høybråten som har ansvaret om de heller vil ha en Jens Stoltenberg-regjering fremfor en ikke-sosialistisk regjering der FrP deltar. La det være klart: FrP ønsker å fornye Norge! Vi får ikke fornyet Norge med AP i regjering. De viser null vilje til å stramme inn asyl- og flyktningpolitikken. De viser null vilje til å gi kriminelle bøller den straffen de fortjener, og til å styrke politet. De viser null vilje til å bygge de veiene som er nødvendige i Norge. Og de viser null vilje til å senke skattene og avgiftene for vanlige folk, og gi b

På tirsdag kom FrPs trailer med Stephen Ackles og partileder Siv Jensen til Gjøvik. Mange folk møtte opp, og det var fryktelig mye energi samlet på en plass. Masse positive mennesker, og det ga meg virkelig energi til å fortsette valgkampen, og ikke gi meg før valglokalene er stengt. Jeg fikk også lov til å holde appell. Den ligger nå på youtube og du kan se den her:

I dag har vært litt av en dag. Det begynte med innspilling av tv-debatt(er) hos NRK på Lillehammer, hvor jeg og Olemic (Høyre) skulle duellere, og Stine-Renate (AP) mot Aksel Hagen (SV). Det er liksom vi fire som kjemper om siste distriktsmandat, og selv om jeg skulle ønske jeg slapp konfrontasjon med Høyre, så gikk det greit uten krangling. Så måte Stine-Renate og jeg kaste oss i bilen for å rekke til Jevnaker skole, hvor vi skulle møte alle elevene på ungdomstrinnet. Vi hadde liksom sett for oss en seriøs samtale om politikk, men der ble vi virkelig tatt på senga. Når vi kom, så kom vi alt for sent (pga debatt på Lillehammer), så elevene satt allerede ganske utålmodige, og virket som de hadde mest lyst til å synge og danse, fremfor å høre på oss. Det ble ingen debatt, men en haug med spørsmål. Og her ser du det utvalget av spørsmålene vi fikk: - Hva er ditt beste minne fra skolen? - Hva er ditt verste minne fra skolen? - Vil du bo på Jevnaker når du blir stor? - Hvordan ser drømmem

Dødt løp mello AP og FrP heter det hos de som rapporterer om årets skolevalgresultat. Sannheten er at i antall mandater på Stortinget, beregnet ut av dette resultatet, så vinner FrP med sine 45 mandater mot APs 42 mandater. Det sier jo litt om vårt noe udemokratiske valgsystem, men det er en annen diskusjon... Jeg er godt fornøyd med innsatsen til FpU i årets skolevalg. Ingen får slengt så mye bløff, tull og dritt mot seg som FpUere, og det å dele førsteplassen med AP i skolevalgene er faktisk veldig bra. Jeg er så stolte over alle FpUere landet over. I Oppland ble vi nest-størst med 22,2 %. Det er jeg godt fornøyd med siden Oppland faktisk er kjent som et rødt fylke. Med en slik oppslutning i det skikkelige valget, så er jeg også inne på Stortinget, men AP ble ikke overraskende størst. Siden jeg har tatt alle skoledebattene i Oppland, så er vel også dette et signal på at jeg er litt populær, men ikke like populær som AP. Og det er vel bare å erkjenne at Stine-Renate fra AP slår bedr

Mitt andre besøk i Ringebu i går, var på Venabygd montessoriskole. En privat skole som ble startet i 2003, som følge av dugnadsarbeid hos foreldrene i grenda etter at kommunen vedtok å legge ned grendeskolen. Skolen har i dag 49 elever, og det som er litt interessant akkurat i år, er at skolen har et veldig godt rykte, og elever fra Vinstra (i en av nabokommunene) har valgt skolen i Venabygd fremfor den kommunale skolen i egen kommune. Det viser bare at det er fornuftig og bra at kommunale skoler får konkurranse fra private - for da skjønner de kanskje at de må skjerpe seg. I tillegg er det bra at foreldre og elever har mulighet til å velge en annen skole enn den offentlige, med en annerledes pedagogikk og læringsmåter. Skolen får, som andre private skoler med rett til offentlig tilskudd, kun 85% av tilskuddet som offentlige skoler får. Mye mindre enn offentlige skoler, men for disse pengene klarer skolen å tilby meget god tilpasset undervisning, fantastisk læringsmateriell, skolemelk

I dag har jeg vært på besøk i Ringebu kommune. Mitt første besøk var hos den private institusjonen Kløverhagen. Drevet av Norske kvinners sanitetsforening siden 1971, og de har spesialisert seg på alderspsykiatri. Sykehus Innlandet har en avtale med Kløverhagen, og kjøper et visst antall behandlingsplasser for eldre eller yngre brukere med demens, demspasienter med utfordrende atferd og demenspasienter med sammensatte tilleggssymptomer. Avtalen med Sykehus Innlandet er nå sagt opp, og det spøker for Kløverhagen. Fra og med 1.juni 2010, så vil ikke Sykehus Innlandet betale for den kompetansen Kløverhagen har opparbeidet seg, og skjer det ikke noe, vil driften bli lagt ned. Psykiatri er generelt sett ikke prioritert, og alderspsykiatri er enda mindre prioritert. Vi mister nå et slikt tilbud i Oppland, og kommunene, med sine begrensede ressurser, må nå håndtere brukere med sammensatte behov og som trenger hjelp, støtte og veiledning de tidligere ville fått på Kløverhagen. Det er en mulig

Jeg trodde ikke det verste med valgkampen skulle bli å forholde seg til meningsmålinger, men det er faktisk utviklet seg til å bli helt forferdelig. Jeg forsøker å ikke bry meg noe om det, men det omgir meg liksom over alt. Den ene dagen er jeg inne på Stortinget, så er jeg ute. Den ene dagen går FrP frem, så går vi tilbake, og alt spriker i alle retninger. I dag for eksempel så viser meningsmåling fra VG at vi går opp . Meningsmåling fra TV2 viser at vi går ned. Det er egentlig ganske slitsomt å forholde seg til, og det er vanskelig å holde fokus på den jobben jeg forsøker å gjøre her i Oppland. Jeg gleder meg i hvert fall fryktelig til dette er over, og jeg kan begynne å se fremover igjen. Og ikke nok med det, så tror jeg situasjonen på borgerlig side fremstår ganske kaotisk for velgerne. TV2 meldte i dag om isfront mellom Siv og Erna, og VG melder i dag om regjeringskrangel. Jeg skjønner at mediene fråtser i dette, og liker å fremstille alt som kaos, men jeg håper imidlertid d

Nå har jeg vært gjennom 15 skoledebatter på sju dager, og har igjen tre debatter i morgen. Det er ingen tvil om at man blir litt ødelagt av dette, og vi som deltar i debattene føler i blant at vi reiser rundt som et sirkus. Dette er siste valget jeg håper jeg skal delta i slike debatter - for nå erklærer jeg meg offisielt for gammel til dette (etter i morgen og etter jeg går av som FpU-nestformann). Jeg har vel egentlig aldri helt klart å være verken morsom eller slå de største spøkene (som man blir belønnet stort for av publikum), og fremstår vel mest som en bitter, sint liten ung dame som ikke klarer å være morsom i det hele tatt. Men det er nå tross alt min stil, og selv om jeg sjelden klarer å vinne debattene, så er det nå slik jeg er. Jeg er opptatt av at man ikke skal prøve å være noe annet enn det man er og er opptatt av å få frem skillelinjer og forskjeller mellom partiene, heller enn skillelinjer mellom hvem som er morsomst. I Oppland er vi nok forholdsvis beskyttet. Skoledeb

Fremskrittspartiet blir ofte kritisert for å ville slippe private aktører til innenfor eldreomsorgen. Vi blir beskyldt for at dette vil være et system der lommeboka avgjør, og der rike kapitalister skal tyne penger ut av det offentlige ved å tjene seg rike på eldreomsorg. De som jobber innenfor privat omsorg blir også ofte hevdet å ikke være opptatt av de eldres ve og vel, og kun opptatt av å tjene penger. Jeg mener det er feil at de eldre med dagens system må stå med lua i hånda og ta til takke med det kommunen har å tilby han eller henne. De har ikke mulighet til å velge bort et dårlig sykehjem, eller en dårlig hjemmehjelp. FrP vil tillate private å drive eldreomsorg, og at de skal få samme finansiering som det offentlige, og vi vil gi de eldre fritt brukervalg. Da må det offentlige konkurrere med en rekke private tilbydere om å gi best mulig service, og de eldre kan velge bort en dårlig tjeneste. Jeg har møtt mange sykepleiere og helsefagarbeidere som ønsker å kunne starte for seg

Hvordan NRK og Dagbladet klarer å få til FrPs "ja til valgfritt sidemål" til "ja til nynorsktvang" har jeg vanskelig for å forstå. FrP ønsker å fjerne den obligatoriske sidemålsundervisningen og sidemålseksamen, og dette er noe som også får støtte av språkprofessor Finn-Erik Vinje . Også flere norsklektorer mener at sidemålsstilen er klar for å bli skiftet ut. Min mening er at disse to målformene er såpass like at vi klarer fint å forstå hverandre uavhengig av hvilke målform man benytter. Jeg tror heller ikke sidemålsundervisning fremmer norskferdighetene til elevene, og da de gjennomførte et prøveprosjekt i Oslo nettopp med å fjerne sidemålsundervisningen, viste det seg at elevene fikk bedre karakterer. Så til vår såkalte nynorsktvang som NRK skal ha det til. I dag følger det av opplæringsloven at det er kommunene som selv velger målformen på de ulike skolene, og det kan være ulike målformer på ulike skoler innad i en kommune. Foreldrene kan imidlertid kreve at el