Jeg har en tendens til å takke ja til ting før jeg tenker meg om, og jeg er opplært til at vi politikere skal stille opp på alt vi får spørsmål om, siden det er viktig at vi er rundt omkring for å tilegne oss kunnskap og for å snakke med folk. Jeg skal innrømme jeg lurte på hva i alle dager jeg hadde gjort da jeg takket ja til å komme til et lederseminar for en av divisjonene i Sykehus Innlandet for å snakke om aktiv dødshjelp. Jeg skal vel også innrømme at jeg ikke var spesielt høy i hatten da jeg kom på besøk til en gjeng med leger (og også andre profesjoner) for å snakke om temaet i dag. Jeg hadde forventet meg en gjeng illsinte leger ala Olav Gunnar Ballo, da jeg møtte han i debatt på P1, som skulle kjeppjage meg tilbake til Valdres.
Mer positivt overrasket er det sjelden jeg har blitt. Ikke nødvendigvis fordi de var enige med meg, men fordi de stort sett var veldig glade for at vi tør ta debatten, fordi de mener det er viktig at disse tingene diskuteres, og fordi de ser et stort forbedringspotensial i den behandlingen som i dag er i livets siste fase. Jeg har sjelden lært mer av å være på et møte, sjelden har jeg møtt så mye kunnskap i en forsamling og sjelden møter jeg så mange mennesker som er så kloke. Jeg møtte ikke aggresjon. Jeg møtte bare respekt. Og jeg møtte kunnskap.
Vi var skjønt enige om at politiske debatter har en tendens til å bli svart-hvite, fordi motpoler er det som er interessant å trekke frem i media. Sjelden får man tid til å konsentrere seg om nyansene, grensetilfellene, og som politiker har man sjelden rom for å si "dette er ikke bare lett, det er ikke svart-hvitt og selvfølgelig finnes det også argumenter mot dette". Det er selvfølgelig synd. Vi hadde heldigvis en diskusjon i dag som var nyansert, rolig og der alle hadde mulighet til å komme med sine avveininger og vurderinger. Det tror jeg vi alle lærte mye av. Og i dag lyttet jeg mer enn jeg snakket selv. Det skal jeg gjøre mer i tiden som kommer!
Helsepolitikk er dessverre et av de områdene jeg har forsømt litt som politiker. Det er ikke det temaet jeg har vært mest interessert i. Jeg har fryktelig mye å lære på dette området, og jeg har i hvert fall bestemt meg for at litt av min valgkamp skal benyttes til å søke kunnskap på dette området. Og da skal jeg søke kunnskap om dagens behandlingsmåter, svakheter og hvordan vi kan gjøre den smertelindrende behandlingen bedre.
Mer positivt overrasket er det sjelden jeg har blitt. Ikke nødvendigvis fordi de var enige med meg, men fordi de stort sett var veldig glade for at vi tør ta debatten, fordi de mener det er viktig at disse tingene diskuteres, og fordi de ser et stort forbedringspotensial i den behandlingen som i dag er i livets siste fase. Jeg har sjelden lært mer av å være på et møte, sjelden har jeg møtt så mye kunnskap i en forsamling og sjelden møter jeg så mange mennesker som er så kloke. Jeg møtte ikke aggresjon. Jeg møtte bare respekt. Og jeg møtte kunnskap.
Vi var skjønt enige om at politiske debatter har en tendens til å bli svart-hvite, fordi motpoler er det som er interessant å trekke frem i media. Sjelden får man tid til å konsentrere seg om nyansene, grensetilfellene, og som politiker har man sjelden rom for å si "dette er ikke bare lett, det er ikke svart-hvitt og selvfølgelig finnes det også argumenter mot dette". Det er selvfølgelig synd. Vi hadde heldigvis en diskusjon i dag som var nyansert, rolig og der alle hadde mulighet til å komme med sine avveininger og vurderinger. Det tror jeg vi alle lærte mye av. Og i dag lyttet jeg mer enn jeg snakket selv. Det skal jeg gjøre mer i tiden som kommer!
Helsepolitikk er dessverre et av de områdene jeg har forsømt litt som politiker. Det er ikke det temaet jeg har vært mest interessert i. Jeg har fryktelig mye å lære på dette området, og jeg har i hvert fall bestemt meg for at litt av min valgkamp skal benyttes til å søke kunnskap på dette området. Og da skal jeg søke kunnskap om dagens behandlingsmåter, svakheter og hvordan vi kan gjøre den smertelindrende behandlingen bedre.
Kommentarer
Legg inn en kommentar