Mitt liv som bygdetulling

Midt oppe på fjellet, mellom Bruflat og Bagn, og rett over kommunegrensen for Sør-Aurdal (i Etnedal kommune) ligger Tonsåsen opptreningssenter. Der har jeg, i dag og i går, vært på besøk og snakket med både ledelse og brukere. Tonsåsen rehabilitering er et tilbud til overvektige mennesker, med tanke på endring av kosthold, livsvaner og treningsmønstre. Tilbudet gis til både mennesker som tar sikte på slankeoperasjoner, og de som vil klare det på "den gode gammeldagse måten". Institusjonen er privat, og både Helse Sør-Øst og NAV kjøper plasser. De har forholdsvis lange ventelister, tilbudet er populært og de kan vise til meget gode resultater. I dag var jeg med på trening med brukerne. Og jeg skal vel ærlig talt innrømme at formen ikke er på topp, og jeg er vel redd for at dette blir den eneste treningsøkta før 14.september. Og sliten ble jeg! Og jeg skal ærlig innrømme at jeg ble slått kraftig av brukerne når det gjelder styrke, men jeg er jo en liten jente med fiskebollear

Nok en sak der Fylkesmannen i Oppland på idiotisk vis har omgjort et vedtak fattet av lokalpolitikerne. Her er det snakk om en sak i min nabokommune Etnedal, der det er søkt om å etablere asylmottak på den gamle Os Gjestegård. Et enstemmig planutvalg i Etnedal kommune sa nei to ganger, og nå har altså Fylkesmannen behandlet saken endelig, og omgjør hele vedtaket. Og dette må vel kalles demokrati i praksis. Innbyggerne er mot etablering av asylmottak. Hyttenaboer er mot. OG altså kommunepolitikerne er mot. Likevel går Fylkesmannen inn for å overstyre politikerne. Man kan snart lure på hva man trenger lokalpolitikere til og om vi virkelig har demokrati i Norge. Jeg mener kommunen burde ha vetorett i slike saker. Av alle institusjoner i hele Norge, så må vel Fylkesmannen være den som irriterer meg mest. Hadde det vært opp til meg, så hadde vi fjerna hele greia. Inntil videre, så håper jeg vi kan få gjort noe med innsigelsesretten til Fylkesmannen, og deres mulighet til å overstyre lokalp

Jeg forsøker nå å gjøre noe fornuftig i Oslo mens jeg venter på buss til Valdres, og da går tiden med til å teste ut VG-netts partitest. Slike tester kan være interessante, men jeg har vært skeptisk helt siden jeg for noen år siden tok en test for Tromsø by, og fikk beskjed om at jeg burde stemme Kystpartiet. Poenget er at de testene ikke alltid får frem hva som er viktigst for deg som person, og de vekter heller ikke de ulike sakene. Jeg er for eksempel opptatt av høyere utdanning, men det er det ingen spørsmål i VGs test som bryr seg noe om. Jeg forsøkte også å svare ærlig, og ikke etter partiprogram (hadde jeg svart etter partiprogram ville jeg fått en score på 100% sikkert), noe som kan være en utfordring etter å ha vært med så lenge i ett parti for man blir så drillet i retorikk at man i blant kan stille seg spørsmål: Er dette MIN mening, eller er det partiets mening? Jeg ble i hvert fall 66,8% enig med FrP, 63,7% enig med Høire, 50,3%(!!!) enig med Senterpartiet (skrekk og gru)

Det finnes ikke noe mer nusselig enn når ungdomspolitikere i SU (eller for den saks skyld andre ungdomsorganisasjoner på venstresiden) uttaler seg om rikinger. Som når leder i Sosialisisk Ungdom sier til Dagbladet som kommentar til at Stein-Erik Hagen flagger ut (nå meldes det vel at ikke han flytter, men familien hans, men la gå). - Vi klarer oss uten den egoismen og sytekulturen Hagen har bidratt med sier lederen av SU , og hun vil jammen også betale flybilletten hans (akkurat som om ikke han har råd til det selv, men mulig det er et skjult budskap i at SU skal betale for rikingene, men det skjønner tydeligvis ikke jeg). Når jeg leser slike ting, så kan jeg ikke annet enn å føle meg som en gammel dame, der jeg rister litt overbærende på hodet, og tenker: du blir vel voksen en gang du også (det er sikkert det samme folk tenker om meg hver gang de mener jeg sier noe dumt men..:)). Altså; det er visse personer som må våkne i landet vårt. Når man uttaler at det ikke er "Rimi-Hagen&

VG-nett melder i dag at Høyre mener det er feigt av FrP å ikke ta et EU-standpunkt. Jeg tror vi bare skal ha det slått fast en gang for alle at FrP vil ha folkeavstemning om EU-saken, og mener at dette skal avgjøres av folket (om det skulle bli aktuelt å ta det opp igjen, og per dags dato er det ikke det). Da trenger ikke vi som parti å ha noen mening om dette siden vi vil rette oss etter resultatet i en folkeavstemning når det skal voteres over det i Stortinget. Vi har ikke noe tja-forhold til EU. Vi vil folket skal avgjøre, og da er det ikke noe poeng at vi som parti skal ha en mening om dette. Slike utspill er dessverre bare et desperat forsøk på å få litt oppmerksomhet, og handler lite om politiske realiteter.

Er nå nettopp ankommet fra min ukes ferie i Tunisia (og nei, ikke for å sjekke fasilitetene for asylmottak). Jeg skal innrømme at jeg har brukt tida til å slappe av, sole meg, drikke vin og spise god mat, og mindre tid på å bli kjent med den lokale kulturen. Men målet var kun å lade opp batteriene til den kommende valgkampen, og det tror jeg at jeg har klart. Det vil si - helt til det tok av litt på fredag. Jeg begynte å skjønne at noe var skjedd da det ringer en sint mann til meg for å gi meg inn for at FrP nå har gått inn for aktiv dødshjelp (og at det hadde vært på nyhetene siden klokken seks i dag morges). Jeg gir beskjed om at jeg ikke har råd til å snakke med han (det koster vel førti kroner minuttet eller noe), men at han kan ringe meg når jeg er tilbake fra ferie. Når jeg har lagt på røret, så tenker jeg også: Hvorfor i alle dager ringer de meg? Og hvorfor i alle dager nå, når dette vedaket ble gjort på landsmøtet vårt i mai? Har jeg uttalt meg om dette nå? Har jeg sagt noe gal

Jeg har brukt de to siste dagene på å bli kjent med Nord-Gudbrandsdalen. Blant annet har jeg besøkt Senter for Bygdekultur på Hjerleid, og også Håndverksskolen. Håndverksskolen på Hjerleid er en privatskole, og de tilbyr 15 elevplasser innenfor treskjærerfaget. Treskjærerfaget er definert som et verneverdig fag, og Håndverksskolen er privat fordi Oppland fylkeskommune ikke selv maktet å opprettholde tilbudet. Så på grunn av noen få ildsjeler som brenner for bygdekultur og treskjæring, så finnes det altså et slikt tilbud i Norge. Uten de private, ville altså ikke Norge ha hatt et skoletilbud innen treskjæring (håper jeg har fått uttrykt det klart nok til at selv sosialistene skjønner det). Hadde de forsøkt å etablere seg etter dagens lovverk, så ville privatskoleloven og den sosialistiske regjeringen, hindret denne skolen i å etablere seg. MEN, på grunn av at skolen fikk godkjenning etter den gamle friskoleloven, så har de altså fått lov til å etablere seg. Og ikke en gang sosialistene

I dag har jeg hatt en svært lærerik dag hos Nammo Raufoss. En av bedriftene i den store industriklynga på Raufoss, som dessverre er et litt for lite kjent industrimiljø i norsk sammenheng. Det var også med ammunisjonsproduksjon det hele startet på Raufoss, og de ca 40 andre selskapene som finnes i klynga, er på en måte avløpere fra den produksjonen som startet på Raufoss på slutten av 1800-tallet. Raufoss er nå nasjonale eksperter på lettmetaller, og er kjent for både bildelproduksjon og ammunisjonproduksjon. Den årlige omsetningen er på 6 mrd kroner. I dag er det 2500 ansatte i industrimiljøet der, og Nammo står for 640 av disse ansatte. Nammo er femti prosent eid av den norske stat, og femti prosent eid av et finsk selskap. Nammo er også det statseide selskapet som er nest-best i å bringe tilbake kapital til den norske stat. Og de leverer altså ulike former for ammunisjon til det norske forsvar, til andre forsvar og også til romfart. Den teknologien som ligger bak produktene de lage

Jeg er nå i gang med min rundtur rundt omkring i Oppland hvor jeg besøker bedrifter, hospiterer ulike plasser og blir kjent med folk og næringsliv i fylket mitt. I dag var første bedrift ut; Hoff Norske potetindustrier som har hovedkontor på Gjøvik. Jeg ble fantastisk godt tatt i mot, og de hadde satt av en hel dag til at jeg kunne få omvisning, snakke med folk i de ulike delene av bedriftene, og jeg fikk god tid til å få svar på spørsmål. Takk til Trond Fidje for å ha lagd dette opplegget, og til alle de andre som bidro. Også en stor takk til Stein Thomassen i Gjøvik næringsråd som har vært fantastisk til å etablere kontakter og fikse avtaler for meg. Hoff er et samvirkeforetak med 400 aktive andelseiere rundt omkring i landet. De har produksjonsfabrikker over hele landet, men hovedkontoret ligger altså på Gjøvik. Opprinnelsen til Hoff var blant annet potetmjølfabrikker og lokale brennerier. I tillegg til å produsere til storkjøkken, industri og dagligvare (altså de produktene vi kje