Gå til hovedinnhold

Følelser i sving

På torsdag i forrige uke var trolig det styggeste kommunestyremøtet i løpet av perioden. Vi skulle gjøre vedtak om skolestruktur, og som den ansvarlige gruppelederen jeg er, så meldte jeg forfall til hele møtet, og lot de andre i gruppen min ta stilling i denne vanskelige saken. Voksent?

Jeg flåser nå, men det later til å tro at folk tror jeg meldte forfall for moros skyld. Derfor får jeg bare understreke at jeg måtte stille opp på obligatorisk samling på mine deltidsstudier for å bli lektor. Hvis jeg ikke hadde stilt opp, ville jeg ikke fått godkjent dette studieåret, og Norge hadde fått en person mindre som kunne gått inn i norsk skoleverk fra og med neste høst. Så kan man diskutere hva som er viktigst for samfunnet...

Jeg skal nå forklare de kalde fakta i saken, før jeg sier noen ord om prosess, sladder, bygdementalitet og følelser. Dette er en stygg sak hvor det ondeste og mest smålige i menneskene virkelig kommer frem. Og det er hva jeg vil skrive litt om her, og som illustrerer at det å være kommunepolitiker på mange måter er tusen ganger vanskeligere enn å være stortingspolitiker.

Vi har fem skoler i kommunen vår. Barneskoler i Bagn (kommunesenter), Reinli, Begnadalen, kombinert barne- og ungdomsskole i Hedalen og ungdomsskole for resten av elevene på Bagn. Vedtaket som ble gjort var å legge ned en barneskole (Reinli) og overføre elevene dit til Bagn, Reinli får barnehage i de gamle skolelokalene. I tillegg ble det gjort vedtak om at ungdomsskoleelevene fra Hedalen nå skal busses til Sør-Aurdal ungdomsskole blant annet for å få samlet alle ungdomsskoleelevene i kommunen. Vedtakenes begrunnelse er forøvrig (selvfølgelig) å spare penger, siden kommunen vår er i forholdsvis stort økonomisk uføre.

Prosessen har vært kaotisk og full av følelser, som jeg mener har overskygget rasjonelle argumenter i denne saken. Jeg har hele tiden foreslått andre tiltak som kunne spart kommunen for penger, slik at vi kunne bevart skolene som i dag, men har selvfølgelig ikke fått gjennomslag for det. Nok om det. Situasjonen er at vedtak er gjort, og da må vi gjøre det beste ut av det.

Det jeg reagerer på er bygdekamp, og at det nærmest utvikles hatfølelser mellom mennesker og mellom grender. Det er litt sånn holdning om at: "søren klype. Hvis vi skal gi fra oss skolen vår, så skal i hvert fall de gi fra seg litt av skolen sin". Derfor har vi nå kommet opp i en situasjon med et noe klønete vedtak der jeg tror den underliggende hensikten for enkelte har vært å vise "vi skal søren med ikke la de få beholde hele skolen sin. Nå er det på tide de også må gi noe, så gir vi blaffen i råd fra fagfolk" (nå snakker jeg om Hedalen barne- og ungdomsskole). Og nå er drittslenging, spekulasjonar, rykter og annet ræl i gang.

Jeg har til og med fått høre at det snakkes om at "Hanne ville, hvis hun var til stede, støttet oss på dette forslaget" (og dette var det ikke noen av mine egne som sa). Gud bedre altså. Jeg får telefoner med skjenneprekener, med rykter om at "jeg sa ditt og datt i et eller annet møte" som noen har fått høre fra noen andre som sikkert heller ikke var til stede og det er ikke måte på hva man skal få høre. Det hele er fryktelig fryktelig slitsomt, og motiverer ikke akkurat til å fortsette med dette greiene som kalles kommunepolitikk.

Sjekk debattformuet for hedalen.no, og dere kan se hvilke følelser som er i sving i en liten distriktskommune.

Når voksne mennesker oppfører som som en gjeng fjortisjenter, så begynner jeg å tvile på demokratiet. Jeg kunne sikkert også gjort ting annerledes i denne saken, men jeg mener jeg aldri har vært noe annet enn ærlig i denne saken, aldri referert ting fra lukkede møter (for det blir det bare tull av når ting tas ut av sin kontekst), spilt med åpne kort overfor menneskene i min egen gruppe og ellers forsøkt å gjøre det som sparer mest penger og smerter minst mulig. Så får det heller være så at min største feil var å ikke møte opp i kommunestyremøtet, men med all respekt, så tror jeg ikke min stemme og mine meklingsferdigheter ville gitt et annet resultat. I så fall tror jeg innbyggerne i den kommunen tillegger meg mer makt enn jeg egentlig har..

Kommentarer

  1. Dette vet du Hanne...slik er politikk.Klart det blir mer på person i lokalpolitikk enn det blir i stortinget.Både du og jeg har valgt lokalpolitikken,da har vi også "valgt" å få litt politisk juling. Det tåler du og det tåler jeg.
    Lykke til, snart er stormen over og nye oppgaver venter.Både på godt og vondt :)

    SvarSlett
  2. Veldig bra at du skriver om dette. Også i vår kommune skal vi nå se på skolestrukturen. Man frykter det verste men håper det beste når man skal i gang med denne typen debatter. Det er som regel stort engasjement når man diskuterer skolestruktur, og det er jo bra. Men jeg er helt enig med deg, det er svært viktig at debatten blir saklig, selv om det kan være vanskelig. Bare da får man de beste vedtakene, basert på gode arguementer. Vi skal rett og slett veie de gode og de dårlige argumentene opp mot hverandre, så enkelt og så vanskelig!

    Til slutt er det jo politikerne som har ansvaret. Og det er et stort ansvar. Det jeg tror er viktig å huske på, er at de som kritiserer politikerne ikke alltid sitter med hele bildet. Av og til er det nok slik at de som kjemper for sine særinteresser ikke sitter med det totale bildet.

    SvarSlett
  3. Klart jeg tåler dette. Jeg tror det er mye verre for andre enn for meg. Jeg slipper stort sett billig unna, men jeg reagerer på hvordan folk opptrer i slike saker. Jeg tror rett og slett de har for lite spenning i eget liv, og derfor må lage intriger i politikken.

    Odd: Det kommer til å bli hardt de prosessene dere skal gjennom, og det veldig mange hensyn som skal tas. Nå vet jeg lite om din kommune og om størrelsesforhold, men mitt inntrykk er at slike ting er lettere i store enn små kommuner. Og engasjement er bra. Det er kanskje det mest positive som kommer ut av slike saker, men det er dessverre synd engasjementet kun er der når det er snakk om lokalisering. Veldig sjelden ser man det samme engasjement når det er snakk om utviklingsprosjekter, hva vi vil med kommunen vår fremover og hvordan vi skal få flere til å flytte til bygdene.

    Og jeg tror du har rett i at det er veldig lett å kritisere politikere ja. Og sjelden ønsker de som kritiserer en plass i politikken selv. Jeg tror rett og slett man ikke vet hvor vanskelig slike avgjørelser er å ta, og dessverre kan det ofte ende med at følelsene får styre politikernes avgjørelser, og at man gir etter for press. Da kan det ende med dårlige vedtak. Det beste hadde jo nesten vært å konkurranseutsette avgjørelsene til noen som ikke kom fra kommunen, som kunne tatt den avgjørelsen som hadde vært best for kvaliteten i skolen. :) Men er vel nettopp bygdekamp og bygdefølelser som er prisen man må betale for demokrati og for kommunestrukturen vår. Men rasjonalt er det nok ikke alltid..

    Lykke til i prosessen, og gleder meg til å følge den videre. Greit å se på hvordan andre kommuner håndterer slike saker..

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Too good to go

Denne veka har eg med Sigmund (snart 1 år) på jobb i Oslo. Slik må det nesten bli når eg har vakt, men ikkje barnevakt. Sigmund storkosar seg med å klatre opp trappa til kommunikasjonsavdelinga, mens eg spring etter. I dag fekk eg lese nokre aviser mens Sigmund såg på Pudding-tv. Poenget er at det er svært lite å få gjort av jobbting før etter Sigmund har lagt seg klokka 18. Difor tenkte eg at eg skulle gjere halvveis jobbrelaterte ting som er mogleg å kombinere med å underhalde ein svært aktiv liten krabat. I dag bestemte eg meg difor for å teste appen "Too good to go". For de som ikkje veit kva dette er, så er det altså ein teneste som formidlar kontakt til bakeri, restauranter og hotell, der du kan få kjøpt overskotsmat til ein billig penge. Anten frå det som er att i bakeriutsalet eller som er att etter hotellfrukosten. Fyrste tips; ver tidleg på om morgonen. "Pakkene" blir fort utseld (spesielt hjå bakeria), så du bør legge inn bestillinga di tidleg om morgon

Vurdering av årets finale i Melodi Grand Prix

Seinare enn det brukar, men finalen i årets MGP kom likevel brått på. Fire timar på buss laurdagsformiddag gjev meg likevel tid til å trille terning. Her er poenga frå Hanne-juryen i år. Aleksander Walmann - Talk to the hand Med fare for å virke som ei gammal sur dame, er dette slik nymotens musikk eg ikkje skjønner meg på. Dette er så flatt og så kjedeleg. Mambojambo er kanskje kult å synge for kidza, men ikkje for meg.  Terningkast: 2  Charla K - Stop the music Dette er fint. Faktisk kjempefint dess meir du høyrer på songen. Og det verkar så proft og så gjennomført! I MGP likar eg vanlegvis glitter og mas, men dette må då vere kveldens favoritt? Terningkast: 5  Alejandro Fuentes - Tengo Otra Eg digger jo latino og denne songen er ein sang som hadde vore på spelelista mi når eg jogger, men utan at eg ville gjeve songen så mykje oppmerksemd. Det er halvpent, men ikkje så mykje meir enn det.  Terningkast: 3 Ida Maria - Scandilove Hurra! Endeleg ein

Hanne tester trappene i Høyanger

Høyanger er visstnok kjend for sine trapper. Dette heng saman med vatnforsyning og industri (eg skal finne ut meir om dette når eg skal på industrimuseet seinare i veka). Det er to trapper i Høyanger. Ei med omlag 1250 trappetrinn og ei med 2500 trappetrinn. Optimistisk som eg er bestemte eg meg for å teste den lengste av dei. Dette bilete er take rett etter at eg har gått heimanfrå. Eg bur i eit bustadområde rett på venstresida av bileteramma. Trappa kan du sjå der langt framme på fjellet omtrent midt i biletet. Du ser det som ein grå strek som går oppover. Elva er også rett ved der eg bur, og eg såg mange fiskarar på vegen fram og attende (fisking rett utanfor stovedøra, bokstaveleg talt!). Høyanger sentrum ligg i motsatt retning, altså der elva renn ut i fjorden. No ser du at eg nærmar meg. Også eg begynner å tru at det er håp om at eg skal kome fram. Litt skeptisk på om det er lov til å gå inn på området nå, og tenkjer: "neinei, eg må snu!". Då ser