I morgon kjem dagen alle vi i skuleverket har gruegleda oss til dei siste to åra: PISA-resultata blir publisert.
Truleg vil resultata vise at Noreg ligg under snittet, jentene gjer det best og at det er ein negativ samanheng mellom tru på eigne evner og prestasjonar. PISA vil også vise at det ikkje er nokon samanheng mellom pengar brukt på utdanning og resultat.
Mange vil i morgon hevde at PISA berre måler det som kan målast. Skulen skal jo også bygge opp andre kompetansar hos elevane enn lesing, rekning og dugleikar i naturfag. PISA måler jo ikkje det integrerte eller det miljømedvitne mennesket. Eg er delvis einig, men trur vi skal ta innover oss at PISA måler kompetanse som elevane vil få bruk for, og erkjenne at vi ikkje er gode nok.
Vi veit nok om resultat i skulen til at vi kan slutte å famle i blinde. Vi veit at når ein ser bort i frå sosial bakgrunn, er det ein faktor som meir enn noko anna er avgjerande for læringsutbyttet hos elevane; nemlig lærarane. Vi veit at forholdet mellom elev og lærar er viktig, tilbakemeldings- og vurderingskultur det same og at det har læringseffekt om elevane sjølv deltek aktivt som formidlarar. Alle vi som har vore elevar veit også at veldig mange lærarar burde funne seg ein annan jobb.
Det er på tide å gje dyktige lærarar betre løn og ros for den jobben dei gjer. Mange ser på dette som radikalt. Eg meiner vi ikkje har noko val lengre. Skal vi syte for motivasjon hos dei tilsette i skulen, må vi snart begynne å vise at vi set pris på dei som gjer det godt. Vi må også løne dei skuleleiarane som gjer det bra for å tiltrekke meir enn to søkjarar per rektorstilling.
Barack Obama har også gått inn for å løne lærarar etter resultat, og som han seier: de fleste lærere kan oppgi forbausende korrekt hvilke lærere ved skolen deres som virkelig er gode, og hvilke som er virkelig dårlige. Det er sjølvsagt mogleg å finne system for å gje dyktige lærarar høgare løn, som også tek innover seg omsyn som ligg utanfor læraren sin kontroll.
Det er på tide å slutte å prate om at vi må heve statusen på læraryrket. No må vi gjere noko med det. Då held det ikkje med tomprat. Då må vi gjere noko med løna, og vi må vise at vi set pris på dei som gjer ein god jobb. Berre slik kan vi rekruttere dei dyktigaste av dei dyktige inn i norsk skuleverk.
Publisert i Dagsavisen i spalta "Blåmandag", 6.desember 2010.
Truleg vil resultata vise at Noreg ligg under snittet, jentene gjer det best og at det er ein negativ samanheng mellom tru på eigne evner og prestasjonar. PISA vil også vise at det ikkje er nokon samanheng mellom pengar brukt på utdanning og resultat.
Mange vil i morgon hevde at PISA berre måler det som kan målast. Skulen skal jo også bygge opp andre kompetansar hos elevane enn lesing, rekning og dugleikar i naturfag. PISA måler jo ikkje det integrerte eller det miljømedvitne mennesket. Eg er delvis einig, men trur vi skal ta innover oss at PISA måler kompetanse som elevane vil få bruk for, og erkjenne at vi ikkje er gode nok.
Vi veit nok om resultat i skulen til at vi kan slutte å famle i blinde. Vi veit at når ein ser bort i frå sosial bakgrunn, er det ein faktor som meir enn noko anna er avgjerande for læringsutbyttet hos elevane; nemlig lærarane. Vi veit at forholdet mellom elev og lærar er viktig, tilbakemeldings- og vurderingskultur det same og at det har læringseffekt om elevane sjølv deltek aktivt som formidlarar. Alle vi som har vore elevar veit også at veldig mange lærarar burde funne seg ein annan jobb.
Det er på tide å gje dyktige lærarar betre løn og ros for den jobben dei gjer. Mange ser på dette som radikalt. Eg meiner vi ikkje har noko val lengre. Skal vi syte for motivasjon hos dei tilsette i skulen, må vi snart begynne å vise at vi set pris på dei som gjer det godt. Vi må også løne dei skuleleiarane som gjer det bra for å tiltrekke meir enn to søkjarar per rektorstilling.
Barack Obama har også gått inn for å løne lærarar etter resultat, og som han seier: de fleste lærere kan oppgi forbausende korrekt hvilke lærere ved skolen deres som virkelig er gode, og hvilke som er virkelig dårlige. Det er sjølvsagt mogleg å finne system for å gje dyktige lærarar høgare løn, som også tek innover seg omsyn som ligg utanfor læraren sin kontroll.
Det er på tide å slutte å prate om at vi må heve statusen på læraryrket. No må vi gjere noko med det. Då held det ikkje med tomprat. Då må vi gjere noko med løna, og vi må vise at vi set pris på dei som gjer ein god jobb. Berre slik kan vi rekruttere dei dyktigaste av dei dyktige inn i norsk skuleverk.
Publisert i Dagsavisen i spalta "Blåmandag", 6.desember 2010.
Kommentarer
Legg inn en kommentar