Sliten og trøtt kom eg heim frå Bayern på fredagskveld. Eg hadde sett for meg ei helg på sofaen der eg skulle vere minst mogleg sosial.
Eg logger meg inn på facebook - der ser eg ei voldsom meldingsutveksling av veninner om gåver og styr til eit 30-årslag eg var sikker på var neste helg. Det går sakte, men sikkert opp for meg at selskapet ikkje er neste helg, men i morgon. Og eg finn ut eg må pakke for å reise til Valdres allereie neste morgon. Og kofferten må vere klar til å reise vidare til Oslo på måndag - og til Gjøvik tysdag (fyrst sentralstyremøte, så Fylkesting).
Eg må lage meg ein plan. Og det må vere ein plan som gjer at eg får unna det arbeidet eg hadde tenkt til å gjere før måndag, samstundens som eg ikkje må slite meg ut. Eg bestemmer meg allereie før klokka er 11 laurdagsformiddag at planen er å køyre sjølv til selskapet på kvelden (slik at eg kjem meg heim når eg vil), og unngå alkohol (tru meg - det skjer ikkje ofte; eg elskar god vin!).
Veel...det gjekk overraskande bra. Bortsett frå: Tre gonger måtte eg svare på spørsmål om "kor lenge blir du eigentleg i Vågå, då?". For ikkje å prate om at eg nokre gonger gonger fekk kommentarer ala: "Liv i Vågå om dagen, du..." eller "Kva trur du eigentleg om det som skjer i Vågå?" - gjerne med følgje av ein eller annan tåpeleg kommentar som gjer at eg får lyst til å vri nakken om på folk. Det er då du skulle ønskje du anten var så full at du gjer blaffen i kva folk seier, eller at du er så full at du gjev folk beskjed akkurat kva du meiner om dei og spørsmåla dei stiller meg. Eg held ut til halv to forresten. Og det er overraskande lenge til meg å vere. Edru eller med promille.
Eg var glad då eg i dag vakna opp (nesten) utkvilt av barnehyl. Og så vart det fjelltur i kulden der eg lot jobb vere jobb, og der eg (nesten) klarte å kople skikkeleg av nokre timer. Takk til familie og fantastisk niese for det.
I morgon skal eg til Oslo i sentralstyremøte. Så attende til Gjøvik for Fylkesting der vi skal bruke ein heil dag på Ipad-opplæring og gruppemøter. På tysdagskveld skal eg ein svipptur til Fagernes for å vere med i ein debatt om nynorsk og språk. Så attende til Gjøvik for Fylkesting neste dag. Du reknar liksom ikkje med at alt av ting skal skje samstundes når du takkar ja til ting - men på ein annan måte er det kanskje like greitt at det gjer så. Sjølv om eg føler eg korkje har kontroll på hjernen, argumentasjonen eller sakspapira (takk takk takk for Ipad)
Eg trur i alle fall at eg skal klare å kome meg ut av dette med føtene på jorda. Om ikkje anna så sørgja mitt surrehuggu for at eg fekk ein heil dag ekstra saman med familien min der eg kunne slappe heilt av. Og det er jo noko berre det...
Eg logger meg inn på facebook - der ser eg ei voldsom meldingsutveksling av veninner om gåver og styr til eit 30-årslag eg var sikker på var neste helg. Det går sakte, men sikkert opp for meg at selskapet ikkje er neste helg, men i morgon. Og eg finn ut eg må pakke for å reise til Valdres allereie neste morgon. Og kofferten må vere klar til å reise vidare til Oslo på måndag - og til Gjøvik tysdag (fyrst sentralstyremøte, så Fylkesting).
Eg må lage meg ein plan. Og det må vere ein plan som gjer at eg får unna det arbeidet eg hadde tenkt til å gjere før måndag, samstundens som eg ikkje må slite meg ut. Eg bestemmer meg allereie før klokka er 11 laurdagsformiddag at planen er å køyre sjølv til selskapet på kvelden (slik at eg kjem meg heim når eg vil), og unngå alkohol (tru meg - det skjer ikkje ofte; eg elskar god vin!).
Veel...det gjekk overraskande bra. Bortsett frå: Tre gonger måtte eg svare på spørsmål om "kor lenge blir du eigentleg i Vågå, då?". For ikkje å prate om at eg nokre gonger gonger fekk kommentarer ala: "Liv i Vågå om dagen, du..." eller "Kva trur du eigentleg om det som skjer i Vågå?" - gjerne med følgje av ein eller annan tåpeleg kommentar som gjer at eg får lyst til å vri nakken om på folk. Det er då du skulle ønskje du anten var så full at du gjer blaffen i kva folk seier, eller at du er så full at du gjev folk beskjed akkurat kva du meiner om dei og spørsmåla dei stiller meg. Eg held ut til halv to forresten. Og det er overraskande lenge til meg å vere. Edru eller med promille.
Eg var glad då eg i dag vakna opp (nesten) utkvilt av barnehyl. Og så vart det fjelltur i kulden der eg lot jobb vere jobb, og der eg (nesten) klarte å kople skikkeleg av nokre timer. Takk til familie og fantastisk niese for det.
I morgon skal eg til Oslo i sentralstyremøte. Så attende til Gjøvik for Fylkesting der vi skal bruke ein heil dag på Ipad-opplæring og gruppemøter. På tysdagskveld skal eg ein svipptur til Fagernes for å vere med i ein debatt om nynorsk og språk. Så attende til Gjøvik for Fylkesting neste dag. Du reknar liksom ikkje med at alt av ting skal skje samstundes når du takkar ja til ting - men på ein annan måte er det kanskje like greitt at det gjer så. Sjølv om eg føler eg korkje har kontroll på hjernen, argumentasjonen eller sakspapira (takk takk takk for Ipad)
Eg trur i alle fall at eg skal klare å kome meg ut av dette med føtene på jorda. Om ikkje anna så sørgja mitt surrehuggu for at eg fekk ein heil dag ekstra saman med familien min der eg kunne slappe heilt av. Og det er jo noko berre det...
Kommentarer
Legg inn en kommentar